Egelands jernverks arkiv
Ett arkiv - på to fysiske steder
Arkivet etter Egelands jernverk oppbevares i dag på to ulike steder. Den eldste delen, fra oppstarten i 1706 og fram til 1853, ligger på Aust-Agder museum og arkiv (AAma/Kuben) i Arendal, og den yngre delen fra 1853 til 1884 på Næs Jernverksmuseum i Tvedestrand.
Du kan se på struktur og innhold i arkivene på Arkivportalen (trykk på de små pilene til venstre for å åpne underliggende hierarkier):
I tillegg til disse to arkivdelene som stammer fra jernverket sjøl, har vi også lagt ut lenker til relevante digitale dokumenter fra den kommunale og statlige forvaltningen. Disse oppbevares i dag i Riksarkivet og statsarkivene.
Støtte fra Riksarkivaren
Næs Jernverksmuseum og AAma/Kuben har fått støtte fra Riksarkivarens utviklingsmidler for arkivsektoren for å digitalisere Egelands Jernverks arkiv i sin helhet. Dette vil skje i 2022 og 2023. Nedenfor kan du se det som er digitalisert per 6. juli 2022.
Digitaliserte dokumenter fra Egelands Jernverk
Enkeltdokumenter og serier med arkivdokumenter er digitalisert. Du finner lenker til dokumentene i fulltekst på Digitalarkivet nedenfor. Oppdateringer kommer etter hvert som nye dokumenter digitaliseres. Enkelte dokumenter vil også transkriberes og legges ut her.
-
-
Egelands verk, Dokument nr. 1–40 (2 mapper), 1705–1725
Egelands verk, Dokument nr. 41–80 (2 mapper), 1725–1765
Egelands verk, Dokument nr. 81–160 (3 mapper), 1767–1837
Egelands verk, Dokument nr. 161–247 (3 mapper), 1683–1884
Egelands verk, Dokument nr. 25, 26, 28-31, 72-75, 79, 80-92 og 223, 1750–1850
Danske Kanselli, Skapsaker, nr. 113: Skap 16, pakke 36-39, 1634–1778
Danske Kanselli, Skapsaker, Tillegg til skapsaker, nr. 13: 1689–1702
-
-
-
-
-
Hovedbok (reg. på personer), 1862-1864
Hovedbok (reg. på personer), 1865-1867
Hovedbok (reg. på personer), 1870-1872
Hovedbok (reg. på personer), 1873
Hovedbok (reg. på personer), 1873-1875
Hovedbok (reg. på personer), 1875-1876
Hovedbok (reg. på personer), 1870-1876
Hovedbok (reg. på personer), 1877
Hovedbok (reg. på personer), 1877
Hovedbok (eget reg. for bønder), 1884
Hovedbok (eget reg. på gårdsnavn), 1858-1863
Hovedbok (eget reg. på gårdsnavn), 1863-1866
Hovedbok (eget reg. på gårdsnavn), 1867-1871
Hovedbok (eget reg. på gårdsnavn), 1873-1876
Hovedbok (eget reg. på gårdsnavn), 1876
Hovedbok (eget reg. på gårdsnavn), 1877
Hovedbok (driftskontoer), 1858-1873
Hovedbok (driftskontoer), 1877
Hovedbok (reg. for husmenn), 1853-1857
Hovedbok (reg. for husmenn), 1862-1867
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Journal uvisse fordringer, 1878
Drift-journal konto nr. 1 og 2, 1853–1883
Drift-journal konto nr. 1 og 2, 1864–1877
Drift-journal konto nr. 1 og 2, 1869–1880
Journal driftsomk. Diverse, 1856–1860
Journal driftsomk. Diverse, 1861–1864
Journal driftsomk. Diverse, 1865–1868
Journal driftsomk. Diverse, 1869–1872
Journal driftsomk. Diverse, 1875–1878
Dag-journal gruvedrift, 1875–1881
Journal File/verktøy, 1869–1876
Inventarie-bok, inntekter, 1853–1884
Vedlegg til protokoll 8.23 skogsdrift, 1880-1881
Kjørejournal for malm og dagkjøring 1853–1865
Kull- og malmkjøringsbok 1854–1884
Kull- og malmmottagelsesprotokoll, 1854–1870
Kull- og malmmottagelsesprotokoll, 1870–1884
Regnskapsbok for plankekjøring, 1844–1845
Avsendingsbok for råjern m.v., 1879–1884
-
-
Om du er interessert i hvilke bygninger og anlegg som fantes til ulike tider, og hvilken verdi disse hadde, gir branntakster viktige opplysninger. Dette gjelder særlig for branntakstene fra og med 1846.
Vi har forsøkt å finne alle branntakstene for Egelands Jernverk (som ble kjøpt opp av Næs i 1853) og å gjøre dem lett tilgjengelig her. Listen vil bli supplert ettersom vi finner flere branntakster. Digitaliserte branntakster for Gjerstad sogn finner du her.
Hva er branntakster?Branntakster er tekniske beskrivelser av bygninger og vurdering av deres verdi, til dels også veggfast inventar. Takstene dannet grunnlag for fullverdiforsikring i Norges Brannkasse. Bakgrunnen er at bygninger i norske byer forsikres fra 1767, og en egen brannforsikringsinnretning ble opprettet. I 1913 skiftet denne navn til Norges Brannkasse.
På landet - slik som i Holt Sogn - var brannforsikring frivillig. Men dersom en eiendom ble stilt som pant for et låneopptak, ville normalt långiver kreve at eiendommen var forsikret. Private forsikringer var billigere, men ga ikke full sikkerhet, da forsikringsselskap kunne gå konkurs etter større bybranner. Norges Brannkasse hadde statsgaranti, slik at den ikke kunne gå konkurs. Du kan lese mer om branntakster på Arkivverkets hjemmeside.
Egelands Jernverk
1869-1940 (s. 1-273), RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0066: Gjerstad og Gjøvdal, 1850-1950, s. 1-273
-
-
John Aas (1793-1867) var prest i Gjerstad sogn 1820-1867 og i tillegg prost i austre Nedenes 1846-1866. Aas kjente godt til bergverkene fra barndommen siden han var sønn av en proviantskriver ved Røros kopperverk. Han var det første student som skrev seg inn ved universitetet i Christiania, og han tok teologisk embetseksamen i 1818.
I tillegg til de religiøse embetene sine, var Aas i mange år ordførar i heredet, der han arbeidet for forbedringer i jordbruk, i skole- og fattigstell. I fjorten år satt han i forlikskommisjonen. Aas representerte Nedenes amt på stortinget 1836, 1836-37, 1842 og 1845. I 1836 og 1836-37 var han medlem av kriminallovkomiteen, 1842 var han sekretær i Lagtinget og medlem av næringskomite nr 1. I 1845 var han medlem av Lagtinget og kyrkjekomite nr 1. Han var då med i riksretten.
Aas kjente forholdene rundt Egeland jernverk særlig godt, og Gjerstad historielag eier tre kopier av notater som Aas skrev om verket. Det er dessverre ikke nedtegnet hvor originalene befinner seg, og opplysninger mottas med takk.
John Aas, Om Værks- og Kulledriften, 4.2.1857 (kopi av original) (transkripsjon)Om jernværket (Egelands) (kopi av original)
Om Matriculeringen i Nedenæs (kopi av original)
Har du kommentarer eller spørsmål? Ta kontakt med frank.meyer@jernverksmuseet.no.