Den romantiske landskapsparken Lunden ble anlagt mellom 1810 og 1825, og ligger i forlengelse av Næs Jernverk. Parken er åpen for alle hele året og blir flittig brukt av turgåere. Her er slyngende stier og bekker, vannspeil, små bruer og badeplass - et nydelig sted for avslapning og picnick.

Ideene bak denne parktypen oppsto i England rundt 1750, og de ble overført og videreutviklet på kontinentet i tiden etterpå. Inspirasjonen til Nes kom kanskje fra tyske og danske hager og parker. Parkene skulle være landskapsaktige, og man etterliknet variert natur med skiftende uttrykk. Landskapet skulle være både spennende, sentimentalt, vilt og romantisk.

Denne romantiske stilen avløste en mye strengere, rettlinjet, regelmessig og frisert stil. Den engelske landskapsstilen slo godt an i Norge, fordi det lå til rette for denne romantiske, naturaktige stilen i norsk natur- og kulturlandskap. Ofte beholdt man de symmetriske barokkhagene ved hovedhuset, og la en landskapspark utenom.

Vann

Vannspeilet i tjernet var et sentralt element, med busker og trær som lutet seg utover, og gule vannliljer, karpefisk (karuss), svarte svaner og en pram som del av idyllen. Kanalen som førte inn i tjernet hadde terskler for å sikre rolige vannspeil avløst av lyd og bevegelse, og for å hindre erosjon (utgraving ved sterk strøm). Det er blitt sagt at Lundtjenna ble mudret hver 3.til 4. år for å forhindre at den grodde igjen.

I tjernet ligger det ei øy der det stod et tempellignende fuglehus. I senere tid stod en utstoppet hjort i dette bygget. På øya vokser det fremdeles ungarsk syrin.

Stier/spaserveger

Det ble anlagt slyngede spaserveger med ca 1,5 meters bredde. Disse var helt gjengrodd, men er funnet igjen ved hjelp av stikkprøver i jordlaget og reetablert på samme sted. ”Ovalbrua”, som den bueforma brua med støpejernsrekkverk kalles, er rekonstruert med bruk av buevokst eik. Rekkverket er det opprinnelige.

Åpne sletter/enger

Engene ble slått, og graset ble brukt på gården. Det var ikke gjerder rundt parken. Idealet var et tilgjengelig og ”folkelig” anlegg og som nærmest gikk i ett med landskapet, men som ikke var beregnet til allmenn bruk av den grunn.

Grotten

I parken var det en 16 meter lang grotte. Den var murt som buehvelv av slaggstein. Slettabekken rant gjennom grotten. Den lå i nord-syd-retning, og hadde natt- og dagside, atskilt av farget (blått) glass. I nattdelen var det mørkt og skummelt, og dekorert med skjell. I dagdelen var det benker slik at man kunne sitte og hygge seg, og se utover ”en romantisk rugåker”.

Lysthuset

Lysthuset som står i Lunden i dag er bygd i sveitserstil. Den opprinnelige konstruksjonen var et luftigere bygg, kanskje uten fast tak, men med et slags espalier til klatrende planter. Det var støpejernsrekkverk på bolverket, med en port ved trappa.

Man kan identifisere tre (eller fire) akser (siktlinjer): mot utløpsdammen, mot bukta, og mot ovalbrua.

Planteslag

Vi har ikke nøyaktige opplysninger om den aller tidligste vegetasjonen/beplantningen, men den har vært frodig og mangfoldig. Det skal f.eks. ha vært 52 forskjellige slags liljer i parken. Mange trær (bøk, ask, osp, lønn, lerk, granpil, svartor, balsampoppel, lind, alm), prydbusker (blåhegg, alaskakornell, purpurspirea, hassel, tysbast, skjærsmin, bærbusker, snøbær, ungarsk syrin, berberis, alperips, bregner) og blomster (vannliljer, krølliljer, kanskje akeleier, lupiner, kjempekonvall osv.) Moskusjordbær (sterile her, dvs. får ikke bær). Jacobs sønn Nicolai Benjamin importerte mange planteslag til hagen ved Lillegård, og kanskje også til Lunden.

Gjengroing og forfall

I april 1852 kom den danske gartneren Jens Døllner (-1910) til Nes Verk. Han gjorde ingen større inngrep, men holdt parken ved like. I sin dagbok sukker han over forsømmelsene, men ”de 13 ansatte klarer i alle fall å holde grusgangene frie for ugras”!

Etter 1870 er det knapt brukt penger på parken (pga eierskifter, manglende økonomi eller interesse osv.) I perioder har det vært ridebane, idrettsplass, dansebane (bygd i 1930-åra) og andre aktiviteter her. I 1920 – 50 ble området delvis tilplanta med gran og edelgran.

Restaurering og ny virksomhet fra 1993

Kommunen hadde i noen år ansvar for drift og vedlikehold, og Næs Jernverksmuseum overtok ansvaret i 2005. I dag er granplantingene hogd ut, tjenna er gravd ut (6 000 m3 masse) og bolverk, murer og kistedam bygd opp igjen. Vegetasjon er ryddet, og vi har funnet tilbake stier.

Lunden er en åpen park og om sommeren ligger det en pram/robåt der til fri disposisjon for alle. Redningsvester henger i lysthuset.

Lunden har også fått sin egen app med korte filmer om parkens historie. Les mer om vår Useeums-app her.