Næs Jernverksmuseum
VÅR historie OG målsettinger
Vedtekter, planer, rapporter m.m.
Næs Jernverksmuseum har som sin hovedoppgave å forvalte og formidle historien til landets best bevarte av de gamle jernverksanleggene og drive forskning og formidling innen hele det jernverkshistoriske fagfeltet.
-
Næs Jernverksmuseum 1966-1992
Etter at driften på Næs Jernverk opphørte i 1959, ble det arbeidet for å frede og bevare det gamle jernverksområdet som et teknisk-industrielt kulturminne. Hammeren, Digelstålverket og Stållageret ble fredet av regjeringen i 1967. Dermed ble bygningene de aller første fredete teknisk-industrielle kulturminner i Norge. Bygninger på Nes Verk var for øvrig med allerede på den første nasjonale fredningslisten i 1924.
Bygningene ble forært av A/S Jacob Aall & Søn, og museet ble organisert som Næs Jernverksmuseum. Museets styre besto av Riksantikvaren, Norsk teknisk museum og Aust-Agder-Museet. Administrasjonen ble lagt til sistnevnte.
De påfølgende årene ble det gitt betydelige tilskudd til bevaringen av jernverket. Midlene kom fra Norsk kulturråd, Riksantikvaren, foreningen Næs Verks Venner, Mekaniske Verksteders Landsforening, og Aust-Agder fylkeskommune. I tillegg er det utført en betydelig arbeidsinnsats fra Aust-Agder-Museets personale.
Museet kom i 1977 inn under den offentlige tilskuddsordningen for museene, og fikk fra da av et beskjedent årlig beløp fra fylkeskommunen til dekning av tilsyn og vedlikehold.
På 1970- og 80-tallet var museet åpent for publikum enkelte dager, og ellers for grupper og skoleklasser etter avtale.
Etableringen av Stiftelsen Næs Jernverksmuseum i 1992
Næs Jernverksmuseum ble organisert som en egen stiftelse fra januar 1992.
Stifterne var Aust-Agder fylkeskommune, A/S Jacob Aall & Søn og Aust-Agder-Museet. Advokat Terje Bodin Larsen ble styreleder og førstekonservator Ulf Hamran bestyrer.
Samtidig ble det inngått avtale med firmaet A/S Jacob Aall & Søn om at Masovnen og Snekkerbua med tilhørende grunn stilles vederlagsfritt til disposisjon for museet.
Over tid er vedtektene tilpasset og justert. Riksantikvaren har overtatt for Aust-Agder-Museet, og Tvedestrand kommune er innlemmet som en av stifterne. I juni 2017 ble de ansatte representert i styret, og ved sist årsskifte ble Aust-Agder fylkeskommune erstattet av Agder fylkeskommune.
Teknisk-industrielt kulturminne og 1000-årssted
Museet har gjennom avtaler og kjøp fått disposisjonsretten til og ansvaret for et ganske omfattende og komplett jernverksanlegg. Det gamle jernverket er derfor ett av de eldste eksempler på større industriell virksomheter i Norge. I 1994 valgte Riksantikvaren Næs Jernverksmuseum som ett av seks slike verneobjekter. I dag er 15 teknisk-industrielle anlegg samlet i foreningen Norsk Industriarv, som ble etablert i 2020.
I 1999 ble Nes Verk, med jernverksmuseet som et framtredende element, valgt til Aust-Agder fylkeskommunes 1000-årssted. Samme år ble det ved hjelp av offentlige og private midler satt i gang et storstilt rekonstruksjonsarbeid for å gjøre verksanlegget enda mer komplett, og for å kunne levendegjøre formidlingen ved å vise maskiner i drift. «Dam-renne-masovns-prosjektet» var fylkets prosjekt i forbindelse med tusenårsmarkeringen. I 2006 stod dette arbeidet ferdig med dam, renner, vannhjul, blåsemaskin og masovnsbygning.
Næs Jernverksmuseum er tildelt det det europeiske kulturminneskiltet.
Museets videre utvikling
Som en følge av omorganiseringen av norske museer, den såkalte ABM-reformen, ble Næs Jernverksmuseum i 2002 en egen konsolidert enhet med ansvar for den gamle jernverkshistorien i Norge. Museet overtok i 2005 ansvaret for drift, vedlikehold og videre restaurering av den romantiske parken Lunden fra Tvedestrand kommune. Parken eies av A/S Jacob Aall & Søn.
I 2008 la museet frem sin plan for utvikling av museet frem til 2014. Den avløste planen fra 1992 og fokuserte spesielt på et større biografi- og historieprosjekt om Jacob Aall og hans tid. Et annet hovedmål var oppføring av nytt bygg for utstillinger, magasiner osv.
Det ble inngått to større samarbeidsavtaler i 2011 med henholdsvis Tvedestrand kommune og Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. De omhandlet driften av Forvaltergården i Tvedestrand og formidlingen av Holt skolemuseum.
Planen om å reise et nytt formidlingsbygg ble endret da det store industribygget ved museumsområdet kom for salg. Museet tok opp lån og overtok bygget fra Ertec AS våren 2013. Bygget brukes nå som kontor for museets administrasjon og magasin for samlingen med verksted og lager.
Som følge av positive grunneiere og gave fra Sparebanken Sør, kunne museet åpne Solberg gruve for publikum i 2014. I 2021 ble gangbanene i gruva forlenget slik at tilgangen til gruvas stoller og sjakter er blitt enda mer tilgjengelig. I 2022 ble det reist en ny paviljong for publikum ved gruveåpningen.
-
-
-
