Foredrag: Kongsberg Sølvverk -rikdommer, gruvedrift og bergmannsliv
Per Halvor Sælebakke holder foredrag om :
Kongsberg Sølvverk 400 år
Rikdommer, gruvedrift og bergmannsliv
Det sies at da sølvet ble funnet i Sandsvær i 1623, startet industrialiseringen av Norge. Med tiden ble Kongsberg Sølvverk Norges største industriforetak på 1600- og 1700-tallet. Omkring 1750 ble Segen Gottes gruve drevet ned til et vertikalt dyp på 550 m og var den gang en av verdens dypeste gruver. Dette stilte høye krav til datidens teknologi med bruk av vannhjul til drift av både pumper og heiseinnretninger. Landskapet ble regulert som et takrennesystem som på sitt største omfattet 60 kunstige dammer og omkring 60 km med vannrenner som ledet vannet til omkring 100 vannhjul med diametere opptil 16 m. I dag er mange av sporene etter dette anlegget vel bevart og et fredet kulturminne. Teknikken fra Kongsberg ble distribuert og benyttet ved landets jernverk og kobberverk.
Sølvmalmen som ble drevet ut fra sjakter, tverrslag, orter og strosser inneholdt metallisk sølv. I naturlige hulrom i berget kunne en finne praktfulle sølvstykker med såkalt trådsølv på opptil 500 kg.
Rikdommene i gruvene sto i sterk kontrast til bergmannens hverdag. De første bergmennene brøt berget med hammer og skaftmeisel. Røyken fra fyrsettingen skapte helseproblemer og kruttsprengningen kunne gi utfordringer for Sølvverkets bergkirurg. Dårlig og mangelfullt kosthold kunne delvis kompenseres med løkkedrift for de som var heldige å hadde tilgang til det.
Herfra kunne de spe på med rotgrønnsaker og hadde de 4 -5 mål med slåtteland, kunne de klare å vinterfø ei ku.
Kongsberg Sølvverk ble nedlagt i 1958 som Norges eldste industribedrift,
der det var nedlagt over 300.000 årsvek. Da Sølvverket var på sitt største i 1770, var det ansatt over 4000 mann og Kongsberg var den neste største byen i Norge. Fra et utall av røsker, skjerp og gruver, er det produsert 1.350.000 kg sølv.
