Fortuna nr. 8 (2023)

Populærvitenskapelige artikler

• Geir Thomas Risåsen: Lunden på Næs Jernverk – Landskapsstilens romantiske nedslag i Norge

• Arild Stubhaug: «De har forrådd mig – dette er ubehagelig!» Prins Jerôme Napoleon besøker Arendal og Næs jernverk, august 1856

• Karl Ragnar Gjertsen: Havstad jernstøberi. En bedrift i støpejernets tidsalder

• Ingeborg Fløystad: Innvandrere og tilflyttere ved et jernverk tidlig på 1700-tallet. Eksempel: Båseland jernverk

Vitenskapelige artikler

• Frank Meyer: Sosial uro og konflikt på Næs jernverk 1782-1823

• Anita Wiklund Norli: «Mand vælger den mand synes best at blive tient med». Fagopplæring og rekruttering ved Fritzøe jernverk på 1700-tallet

• Bjørn Ivar Berg: Bruk av jern ved bergverk – bergsmeder og bergsmier

Nytt fra Næs Jernverksmuseum

• Helle Urfjell Lofstad: Solberg gruve – en utvidet opplevelse

Fortuna nr. 7 (2021)

Populærvitenskapelige artikler
- Jan Henrik Simonsen: Jernets kosmiske og geologiske historie - fra big bang til Barbudalen
- Per Halvor Sælebakke: «Pour parvenir il faut endurer» – «For å komme fram må man holde ut». Driften i Sørlandets jerngruver
- Ragnvald Lien: Den sagnomsuste hjorten: Ovner med hjortemotiver fra Sognedalens Jernverk
Vitenskapelige artikler
- Dag Ove Skjold: Mot alle odds? Familiebedriften Ulefos Jernværk gjennom seks generasjoner
- Fridtjof Mehlum: Nicolai Benjamin Aall (1805–1888) og hans naturhistoriske samlinger
- Frank Meyer: Utviklingen av økonomisk ulikhet på Baaseland og Næs Jernverk på 1700-tallet
Nytt siden sist
- Hilde Woxen Stormark og Kasper Rogde Søyland: «Fremtidstoget» – En jernbanehistorisk utstilling på Eidsfoss jernverksmuseum

Fortuna nr.6 (2017)

Innhold
- Øystein Rian: Kronen, adelen og verkspatronene. Jernverksentreprenørene i Bratsberg len/amt 1540-1700
- Bjørn Ivar Berg: Paul Steenstrup og Kongsberg jernverk 1805–1824
- Finn Erhard Johannessen: Leveransene til Fredriksvern verft 1750-1774
- Oddbjørn Johannessen: Kullhusbrannen på Næs Jernverk i 1750
- Ingeborg Fløystad: Jernverksmat og – drikke på 1700-tallet Baaseland jernverk 1707 – bygninger og tilstand
- Ulf Hamran: Heinrich Meldahls katalog over Vesterbro Jernstøberis ovne
- Gunnar Molden: Fabrikkmester Halvorsens søknad om lønnsforhøyelse «Allegori over hovmotet». Båselandsovn fra 1668
- Næs Verk Anno 1909
- Jernskulptur i dag - Ypres 2016

Fortuna nr.5 (2014)

Innhold
- Gunnar Molden: Støpt ved Næs Jernverk: Krohgstøtten
- Ingeborg Fløystad: Mørland jernverk i Sannidal. Et industritiltak på 1600‐tallet
- Laila Grastvedt: Høy og lav ved Eidsvoll og Feiring jernverk
- Ingegerd Trobøl og Kari Undertun: Sjømalmen i Storsjøen
- Ingeborg Fløystad: "Tevis Jansens kone" og "Madam Josten". to kvinner ved Båsland jernverk rundt 1720 ‐ av ulik stand og kår
- Marit Brodshaug Sveen: Feiring jernverk‐ fra glemt historie til levende kulturminne
- Gunnar Molden: Jernverk mot støperier - Jacob Aall og grunnlovsjubileet - Solberggruva i Holt - Jacob Aall 1922‐2009
- Minneord for Tore Fjeldskår

Fortuna nr.4 (2008)

Innhold
- Øystein Rian: Fritsø jernverk og Larvik grevskap
- Petter Øijord: I solkongens ånd. Fritzøe‐ovner fra 1600‐ og 1700‐tallet
- James Ronald Archer: Aktiv eier. Produktutvikling ved Fritzøe Verk rundt 1760
- Otto Authén: Fritzøe Jernverk 1640 – 1868
- Aina Aske: Larviksborgerne og elvehavnen
- Tor Bjørvik: Intern transport ved Fritzøe Jernverk
- Anne‐Hilde Nagel: Jernverk i strid. Konflikt mellom jernverkene Fritzøe og Froland i 1760‐årene
- Ragnar Kristensen: Folk og bygninger ved Fritzøe jernverk
- Gunnar Molden: Nyttig kunnskap – til liten nytte? Frederik Ludvig Fabricius og hans innsats for å fornye jernverksdriften i Norge
- Heidi Arild: ”Fritzøe Jernverk – i grevenes og Treschow’enes tid”. Jernverkshistorisk seminar i Larvik
- Thor Eika: Treschow‐Fritzøe. Fra jernverk til handel og eiendomsutvikling

Fortuna nr.3 (2007)

Innhold
- Truls Gjefsen: «Vugget af Rigdom». Jørgen Moe som huslærer hos familien Aall
- Dag Ellefsen: Næs Jernverk på 1950‐tallet – sett fra et gutteperspektiv
- Ingeborg Fløystad: Barbo jernverk
- Nils Voje Johansen: Christian IVs gullgruver ved Arendal
- Arne Espelund: Norge og Sverige – to naboland med ulik jernverkshistorie
- Rolf Manne: Bruksdøden i Norge og Sverige
- Ragnar Løchen: Stålproduksjon ved Næs Jernverk
- Gunnar Molden: Vallonske smeder ved Fritzøe Jernverk 1762‐63. Et avbrutt forsøk.
- Heidi Arild: Næs Jernverksmuseum – siden sist
- Gunnar Molden: til England med ståljern – i anledning Egelands Verks 300‐ årsjubileum

Fortuna nr.2 (2005)

Innhold
- Oddbjørn Johannessen: Hans Hansen – modellsnekkersønnen som ble billedhugger
- Gunnar Molden: Grevenes gruver – Fritzøe Jernverk, Larvik Grevskap og gruvene ved Arendal
- Pål Thonstad Sandvik: Seiersgang og undergang, svensk og norsk jernproduksjon 1835‐75
- Rolf Manne: Norway Iron – et norsk‐svensk produkt
- Elisabeth H. Fulsebakke: Anna salige Herman Kreftings enke – leder av Bærums Jernverk 1712 – 66
- Lise Kristensen: Den gavmilde verkseieren fra Eidsvoll
- Bjørn Ivar Berg: I hvor stor grad var de norske bergverkene styrt fra København i foreningstiden?
- Heidi Arild: Næs Jernverksmuseum – siden sist
- Vibeke Eeg‐Henriksen: Jacob Aalls kjæreste venn

Fortuna nr.1 (2003) UTSOLGT

Innhold
- Vår beskytterinne
- Gunnar Molden: Fortuna – Fra antikken til i dag
- Bjørn Ivar Berg: Plikt eller marked i jernverkenes trekullforsyning
- Knut Olborg: Bolvik jernverk og bygdesamfunnets rolle i trekullforsyningen på 1700-tallet
- Ingeborg Fløystad: Bøndene og jernverkene i Nedenes amt på 1700-tallet
- Peder Vaaje Hegland og Heidi Arild: Mila ryker igjen. Kullbrenning i Holt i nyere tid
- Chris Evans: Stålproduksjon i Storbritannia før Bessemer
- Gunnar Molden: Stålovnen – et helt spesielt kulturminne
- Jens Johan Hyvik: Borger, patriot og opposisjonell – eller hvorfor studere Jacob Aall?
- Nils Voje Johansen: Da dommedag var nær
- Anne Kristine Børresen: Johan H.L. Vogt
- Gunnar Molden: Fra jernverk til jernverksmuseum

På Eidsvoll i 1814 var Jacob Aall medlem av konstitusjonskomiteen og i årene etterpå ble han valgt som stortingsrepresentant fem ganger. Som eier av Næs Jernverk ledet han en av Norges fremste industribedrifter i mer enn førti år. Når han hadde tid til overs oversatte han Snorres kongesagaer og skrev artikler om historie og samfunnsforhold.

Under Napoleonskrigene gjorde Aall en stor innsats for å skaffe matforsyninger til befolkningen og på sin eldre dager skrev han en utførlig framstilling av begivenhetene som førte fram til Eidsvoll 1814.
Selv om han tilhørte unionspartiet på Eidsvoll og ofte distanserte seg fra det han oppfattet som "kraftpatriotisme", var nesten alt han foretok seg preget av et ønske om bidra til "Fædrelandets" - fellesskapets -beste. Et godt eksempel på dette er hans sterke engasjement for opprettelsen av et eget norsk universitet.

Arild Stubhaug har skrevet en omfattende biografi som favner alle sider ved Jacob Aalls mangfoldige livsverk. Boka gir oss anledning til å komme tett inn på livet til en av dem som var med på skape den norske grunnloven og som satte dype spor etter seg på mange samfunns- og kulturområder i første halvdel av 1800-tallet - da grunnlaget for "det nye Norge" ble lagt. Boka er et bidrag til det store grunnlovsjubileet i 2014.

Vi følger hovedpersonen i hans oppvekst i Porsgrunn, som skoleelev på Fyn og student i København og på hans europeiske kunnskaps- og dannelsesreise. Vi er med når han slår seg ned som jernverkseier på Nes Verk ved Tvedestrand og tar fatt på oppgaven med å gjøre verket til et mønsterbruk. Vi kommer også tett inn på hverdags- og familiemennesket Jacob Aall, enten det gjelder hans glede over musikk og malerkunst eller hans store sorg da han ble enkemann i 1825.

Vi får oppleve hvordan Aalls samfunnsengasjement kom til uttrykk både i polemiske skrifter som boka Fædrelandske Ideer og i tildels ørkesløse dager på stortingsbenken eller som aktiv deltaker i offentlige komiteer og utvalg. I skildringen av oppholdet på Eidsvoll får vi et innblikk i hvordan det føltes å tilhøre mindretallet når det gjaldt unionsspørsmålet.

Kort sagt gir boka et detaljert og levende inntrykk av hvordan livet til en representant for "slekten fra 1814" kunne arte seg, både før, under og etter det begivenhetsrike året 1814.

Arild Stubhaug har tidligere skrevet flere biografier som har blitt svært godt mottatt. Mest kjent er boka om matematikeren Niels Henrik Abel, som Stubhaug mottok Brageprisen for i 1996. Han har også skrevet en bok om lyrikeren Conrad Nicolai Schwach.

Biografien om Jacob Aall er skrevet på oppdrag fra og i tett samarbeid med Næs Jernverksmuseum i Tvedestrand. Aust-Agder Fylkeskommune har stått for hovedfinansieringen av prosjektet og biografien er fylkets viktigste bidrag til markeringen av grunnlovsjubileet i 2014. Familien Aall på Nes Verk har også vært en viktig støttespiller i arbeidet.

Et stort og mangfoldig kildemateriale, inkludert dagbøker, brev og erindringer, har vært gjennomgått. Ansatte ved jernverksmuseet og andre fagmiljøer har bidratt med et omfattende grunnlagsmateriale i form av forskningsresultater og dokumentasjon. Som en del av forarbeidet har museet arrangert flere seminarer (bl.a. "I Jacob Aalls fotspor i København") og det er utgitt åtte nummer i Jacob Aall-prosjekts skriftserie.

Til salgs på Næs Jernverksmuseum for kr 300,-

En viktig del av Næs Jernverksmuseums Jacob Aall-prosjekt har vært utgivelsen av en skriftserie med en rekke artikler knyttet til Jacob Aalls virksomhet og tiden omkring 1814. Flere av artiklene er basert på innlegg holdt på ulike seminarer arrangert av museet. Det er i alt gitt ut åtte nummer i skriftserien. Les mer om hvert nummer her.

Skrift nr. 1 “Et Afsindigheds Værk” - mordet i masovnen
Skrift nr. 2 Jacob Aall, 1814 og alt det andre…
Skrift nr. 3 I Jacob Aalls fotspor i København og omegn. Den danske forbindelsen
Skrift nr. 4 Her sad du saa ofte ene i Aftenens dunkle Skygger! Aallebegravelsen på Holt kirkegård
Skrift nr. 5 Til Værkets bestandige Drivt. Bøndene rundt Næs Jernverk og Jacob Aall
Skrift nr. 6 Heinrich Meldahl (1776-1840) Murersvennen fra København som ble ovnsdesigner og støperieier
Skrift nr. 7 Kunnskap og opplysning – til nytelse og nytte… Artikler fra “opplysningsseminaret”
Skrift nr. 8 Jacob Aall som politiker og jernverkseier - nasjonalt og lokalt

Lasse Trædals bok tar for seg Næs Jernverks historie sett fra synsvinkelen til de som arbeidet på verket. På grunnlag av intervjuer med gamle verksarbeidere og deres familier skildres liv og virksomhet på verket og verksplassene. Fordi produksjonen ved Næs ikke ble innstilt før i 1959, finnes det store kunnskaper om hvordan jernfremstillingen foregikk i lokalmiljøet. Denne kunnskapen har Lasse Trædal fått frem på en lett og fortellende måte. Boken ble svært godt mottatt da den utkom, både blant de som har hatt og har tilknytning til verket og stedet, og blant fagfolk. Carsten Hopstock skrev: "Lasse Trædals bok ... er noe av det beste som er skrevet innen norsk kulturhistorie.

.... Det er sjelden man kommer slik inn under huden på et stoff, som i denne boken."

Næs Jernverks renommé er særlig knyttet til de jernovnene som ble produsert her i første halvdel av 1800-tallet. Etter at Jacob Aall overtok verket i 1799 ble det gjennomført store forbedringer i støperiteknikken. I 1809 og 1825 utga verket produktkataloger, som hovedsakelig besto av ovner.Katalogene ble laget med tanke på bestillinger fra kunder, men illustrasjonene i kobberstikk er kunstverk i seg selv. Denne boken er en faksimileutgave av de to ovnskatalogene.

Utgitt med støtte fra Norsk Kulturråd

Kr. 100,-

"Fossum-mesteren" - i virksomhet i første halvdel av 1600-tallet - var en av de første formskjærerne som laget modeller til norske jernovner.

Nygård-Nilssen gir han bred omtale, som en foregangsmann innen norsk jernskulptur. Bjørn Sandberg er magister i kunsthistorie og var bestyrer ved Berg-Kragerø Museum. Boken bygger på hans magistergradsavhandling. Boken er utgitt i samarbeid med familien Løvenskiold, Fossum.

Kr. 100,-