Statsministerens og Riksantikvarens taler fra innvielsen av Hammeren
Statsministerens tale
På regjeringens nettside han du lese den flotte talen Jonas Gahr Støre holdt tirsdag 13.august
Statsministerens tale på åpningen av Hammeren på Næs Jernverkmuseum - regjeringen.no
Riksantikvar Hanna Geirans tale
Statsminister, fylkesordfører, kjære Knut Aall, kjære alle sammen,
Næs jernverk er et fantastisk kulturminne, og det er stor stas å være her for å se hammeren falle for første gang på mange år! Det er imponerende å se effekten og resultatene av den istandsettingen som Næs jernverk har fått til - ved hjelp av tilskudd, men ikke minst gjennom jernverkets egen kreativitet, driftighet, dristighet og pågangsmot.
Mange tenker at kulturminner handler om ting, men først og fremst handler det om mennesker, vår historie og tilhørighet. Men når vi hører ordet teknisk-industrielle kulturminner så er det kanskje ikke mennesker vi først og fremst tenker på. Kanskje handler det om skala og størrelse, for når vi ser den spektakulære industrikatedralen Tyssedal eller det enorme støperiet i Odda, som sammen med Næs er på lista over Norges 15 prioriterte teknisk-industrielle anlegg, så er det ikke så lett å se for seg enkeltmennesket, den lille mann, opp mot industriarven med disse store bygningene og maskinene. Men i Odda og Tyssedal, som her på Næs, var industrien stedets samlingspunkt og livsnerve.
Vi mennesker bruker halve livet vårt som arbeidstakere, og de teknisk-industrielle kulturminnene er derfor utrolig viktige for å vise oss tidligere tiders arbeidsliv. Når hammeren nå er i drift så kommer vi enda nærmere arbeidsdagen slik den kan vært for nesten 400 år siden! Jeg ser for meg det yrende livet, med tunge hammerslag, banking av jern, fresing fra masovner og knirking i maskineri, roping av beskjeder og skråling, blandet med lukten av fyring og svette, og selve livsnerven utenfor i form av det fossende vannet som gjorde industrieventyret mulig. Her sitter det hundrevis av historier i veggene, og når vi kommer inn til hammeren så kjenner vi det på kroppen!
Dagens velordnede arbeidsliv, med HMS og velferdsordninger, lå nok utenfor både drømmer og forestillinger til dem som jobbet her for hundrer av år siden. Farlig var det, og tungt. Både den ene og den andre fra tidligere tider ville nok ha sendt forvirrede skråblikk om du hadde nevnt tariff og pappaperm...
Staten gir hvert år tilskudd til vår teknisk-industrielle kulturarv gjennom en egen post på statsbudsjettet. Årlig ligger det på i overkant av 50 millioner, og det er klart: Det koster å ta vare på store maskiner og digre anlegg. Da er det godt å vite at istandsetting gir verdiskaping for næringsliv og lokalsamfunn - og etterhvert også for eierne. Kulturminnefondet har en fersk analyse fra Menon, som forteller at effekten av Kulturminnefondets tilskudd øker bevaringsaktiviteten med 120 prosent. Vi skal være så ubeskjedne at vi antar at Riksantikvarens tilskuddsordninger ikke har helt ulik effekt. Uansett er dette godt nytt for kulturarven vår.
Kulturminner og kulturmiljø er en viktig ressurs for samfunnet, for næringsliv, for reiseliv og for nærmiljø. I NHOs sommergallup som ble publisert rett før sommeren, kommer det frem at 63 prosent av nordmenn planlegger å tilbringe hele eller deler av sommerferien i Norge. Mange av disse vil oppsøke, bo i eller feriere nært et kulturminne, og Agder er - sammen med Vestland, et av de mest populære fylkene som reisemål. Vi er opptatt av at flere skal oppleve steder som Næs jernverk, slik at flere blir stolte av den store industriarven vår.
Industrien har spilt en helt avgjørende rolle i framveksten av det moderne Norge. Industrianleggene er deler av vår felles fortid, og bærer i seg kompleks og sammensatt kunnskap om arkitektur, teknisk utvikling og drift. Om levd liv og et samfunn i bevegelse.
Og når nå hammeren går, får folk virkelig føle jernverkets bankende hjerte. Gratulerer med den vellykkede istandsettingen!