Masterstipend for studier i Egelands jernverks historie 2024

Kan du lese gamle håndskrifter eller vil du lære deg det? Søk masterstipend for studier av digitaliserte kilder fra Egeland jernverk. Søknadsfrist 15. mars 2024

Næs Jernverksmuseum utlyser masterstipend på kr 25 000,- for studier i Egelands jernverks historie. Stipendet egner seg for deg som er på jakt etter et emne fra 1700- eller 1800-tallets historie og forbereder din mastergrad innen historie, kultur- eller samfunnsfag. Alle dokumenter er digitalt tilgjengelig, slik at det ikke spiller noen rolle hvor du studerer. De fleste dokumenter er skrevet i 1700- og 1800-talls håndskrifter, og du må være i stand til å lese og analysere dokumentene når du begynner på masteroppgaven for å komme i betraktning.

Stipendet finansieres av Østre Agder Sparebank og Helge Dalen. Formålet med stipendet er å få mer kunnskap, og kvalitetssikre eksisterende kunnskap om Egelands jernverk og jernverkssamfunnet.

«Fremst blant like» – en historisk skisse av jernverkets historie

Egelands jernverk fikk privilegier i 1706 og ble kjøpt opp av Næs jernverk i 1853. Fram til 1884, da den sammenslåtte bedriften gikk konkurs, ble verkene drevet i tospann. På 1800-tallet ble Egelands jernverk en pioner innen framstilling av smijern, noe som var utgangspunkt for produksjon av stål. Driften på Egeland var da basert på trekull av høy kvalitet, ren malm fra Arendalsfeltet og Lancashire-metoden. Takket være opplæring av eieren på Egeland og «headhunting» av engelske smeder, fikk verket i en periode et teknologisk forsprang blant de norske jernverkene.

Forskningsbehov rundt Egeland jernverk 

Sjøl om vi ikke står helt på bar bakke når det gjelder kunnskap om Egelands jernverk, er det fortsatt stort behov for mer forskning. Det fins litteratur om jernverket, men det er relativt få bøker og artikler, og det er lite vitenskapelig litteratur – særlig sett i forhold til verkets betydning for menneskene i Aust-Agder.  Jonas Hanssens bok om Egelands jernverk fra 1903 er et oppdragsarbeid, skrevet i et arbeidsgiverperspektiv og preget av datidas spørsmål og emnevalg.[1] Andreas Vevstads jubileumsbok av 2008 er nokså episodisk og oppfyller ikke kravene vi stiller til en faghistorisk framstilling i dag.[2] Ellers har historikeren Kjell Olav Masdalen transkribert og utgitt en viktig kilde, Andreas Hofgaards skildring av jernverket i 1779.[3] Den som har bidratt mest med å bringe fram ny, kildebasert kunnskap om og sette produksjonen på Egelands jernverk på 1800-tallet i sitt rette lys, er Gunnar Molden.[4] Ellers kan det også nevnes Gustav Sætras artikkel om jernverkenes betydning for kjøpstadsutviklingen i Agder og relevante avsnitt av agderhistorien.[5]

Arkivene etter verket  

Dokumentene etter jernverket ble nylig digitalisert og ligger lett og gratis tilgjengelig på Digitalarkivet. De originale papirarkivene kan studeres på Aust-Agder museum og arkiv i Arendal og Næs Jernverksmuseum i Tvedestrand, men det vil ikke være nødvendig med studieopphold på Sørlandet. Gjerstad historielag har bygd opp en samling med lokalhistorisk materiale, som eventuelt kan være relevant å se på.

Hvordan du går fram 

Som søker må du sende inn en prosjektskisse innen 15. mars 2024. Skissen må vise at prosjektet ditt er relevant, faglig solid og gjennomførbart innenfor masterutdanningens rammer. Næs Jernverksmuseum kan gi råd og veiledning under utviklingen av prosjektskissen og mens du jobber med masteroppgaven. Du må også kunne dokumentere faglig dyktighet (for eksempel gjennom karakterutskrift og uttalelse fra veileder) og at du kan eller vil lære deg å lese eldre håndskrifter. Universitetene, statsarkivene og foreningen Slekt og data (som har mange lokallag over hele landet) kan hjelpe deg om du vil lære deg å lese eldre håndskrifter. Ved avsluttet eksamen vil du få mulighet til å skrive en artikkel om oppgaven din til tidsskriftet Fortuna. 

Søknaden vil bli vurdert av en arbeidsgruppe ved Næs Jernverksmuseum. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er du interessert? Ta kontakt med historiker Frank Meyer ved Næs Jernverksmuseum (frank.meyer@jernverksmuseet.no, mobil 93013691). 
Søknadsfrist: 15. mars 2024. 

Litteratur

[1] Jonas Hanssen, Egelands Jernverk paa grundlag af verkets arkiv. Med tittelbillede og facsimiler af navne og bomærker. Porsgrund: Brødr. Dyrings Bogtrykkeri, 1903. 

[2] Andreas Vevstad, Egelands Jernverk – jernverket i skogbygda. Gjerstad: Gjerstad historielag, 2008. 

[3] Kjell Olav Masdalen, Egeland Jernverk 1779, Årsskrift 1994, Søndeled og Risør historielag, s. 84–95. 

[4] Gunnar Molden, Til England med ståljern – i anledning Egelands Verks 300‐ årsjubileum. Fortuna 3, 2007: 136–142. 

[5] Gustav Sætra, Kjøpstad mot jernverk. Kamp om Aust-Agders markeder og ressurser i foreningstida, i Hans Try (red.), Jernverk på Agder. En artikkelsamling. Kristiansand: Agder distriktshøgskole 1986: 115-138. Victor Norman, En liten åpen by. 1500-1873. Bd. 1 i Risørs historie, Oslo: Capellen Damm, 2021. Ingeborg Fløystad, Jernverkene i Nedenes amt. Produksjonen på 1700-tallet. Heimen. Lokalhistorisk tidsskrift 37, 2, 2000: 95–110. Ingeborg Fløystad, Bønder, byvekst og borgarar 1641–1723. Bd. 1 i Agders historie bd., Bergen: Agder historielag, 2007. Bjørn Slettan, Ansikt mot sjøen, grunnfeste i jorda 1840-1920. Bd. 5 i Agders historie, Kristiansand: Agders historielag, 1998:  For lokalhistorisk litteratur se Vevstad 2008: 215.