Sentrale enkeltdokumenter om Baaseland og Næs Jernverk
Jernverksarkivet inneholder enkeltdokumenter av overordnet art om etablering og drift av og maktforhold på Baaseland og Næs Jernverk. I tillegg til disse viser vi her også fram utvalgte dokumenter fra andre arkiver som er viktige for å forstå jernverkene.
-
Baaseland Jernverks privilegier av 9.12.1665
Kong Christian 5s stadfesting av Baaselands privilegier av 1.12.1670
Interimsprivilegiene av 25.8.1687
Forordning om jernverkene i Norge av 9.1.1736
Jernverksarkivet, Privilegier m.v., 1765-1769, arkivkode 43
Lov om Bergverksdriften. Stockholms Slot den 14de Juli 1842
-
Skifteprotokoll 1707 (Statsarkivet i Kristiansand, Nedenes sorenskriveri før 1824, SAK/1221-0007/H/Hc/L0005: Skifteprotokoll med register nr 5, 1707-1711, folio 15b-22a, 30a-39b, 41a-60b, 114a-116a, 172a-173a og 282a (nyscannet pdf).
Les utdrag av dokumentet i transkripsjon (18.12. 2023).
Skiftet etter Børting er scannet fra et stort dokument som en kan se i sin helhet på her: Statsarkivet i Kristiansand, Nedenes sorenskriveri før 1824, SAK/1221-0007/H/Hc/L0005: Skifteprotokoll med register nr 5, 1707-1711. -
Om du er interessert i hvilke bygninger og anlegg som fantes til ulike tider, og hvilken verdi disse hadde, gir branntakster viktige opplysninger. Dette gjelder særlig for branntakstene fra og med 1846.
Vi har forsøkt å finne alle branntakstene for Næs Jernverk og Egelands Jernverk (som jo ble kjøpt opp av Næs i 1853) og å gjøre dem lett tilgjengelig her. Listen vil bli supplert ettersom vi finner flere branntakster. Digitaliserte branntakster for Holt sogn finner du her.
Hva er branntakster?Branntakster er tekniske beskrivelser av bygninger og vurdering av deres verdi, til dels også veggfast inventar. Takstene dannet grunnlag for fullverdiforsikring i Norges Brannkasse. Bakgrunnen er at bygninger i norske byer forsikres fra 1767, og en egen brannforsikringsinnretning ble opprettet. I 1913 skiftet denne navn til Norges Brannkasse.
På landet - slik som i Holt Sogn - var brannforsikring frivillig. Men dersom en eiendom ble stilt som pant for et låneopptak, ville normalt långiver kreve at eiendommen var forsikret. Private forsikringer var billigere, men ga ikke full sikkerhet, da forsikringsselskap kunne gå konkurs etter større bybranner. Norges Brannkasse hadde statsgaranti, slik at den ikke kunne gå konkurs. Du kan lese mer om branntakster på Arkivverkets hjemmeside.
Næs Jernverk
Branntakst, Næs jernverk, 27. oktober 1806., Aust-Agder museum og arkiv, Lokalia Holt, boks 169, Næs jernverk. (Klikk her for å lese transkripsjonen, ved Ingeborg Fløystad.)
10.8.1846, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1173
Kart fra 1848, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1025
5.12.1856, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1103
17.12.1867, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1087
30.12.1867, A, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1169
20.11.1877, SAK, Norges Brannkasse Holt, F/Fa/L0002: Branntakstprotokoll nr. 2, 1868-1919
20.11.1877, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1163
20.11.1877, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1159
10.12.1879, SAK, Norges Brannkasse Holt, F/Fa/L0002: Branntakstprotokoll nr. 2, 1868-1919
10.12.1879, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1141
24.11.1883, SAK, Norges Brannkasse Holt, F/Fa/L0002: Branntakstprotokoll nr. 2, 1868-1919
24.11.1883, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1127
22.12.1883, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1123
9.9.1891, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1131
5.3.1892, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1135
16.6.1893, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1075
7.4.1896, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1017
5.11.1901, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1005
8.10.1907, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1061
10.4.1920, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1053
2.12.1920, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1041
20.6.1921, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1001
19.9.1923, Panteattest Sletten, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1037
15.5.1926, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1009
Næs Jernverks skolehus
20.7.1921, RA, Norges Brannkasse, E/Ei/L0072: Holt, 1850-1950, s. 1207
-
Dokumentet «Instrux for Mr. C.S. Treu, Forvalter ved Næss Jern Værk», fra 12. april 1787, er en håndskreven “Gienpart” (kopi) utferdiget av sorenskriver og notarius publicus i Nedenes len, Andreas Frederik Finne (1750–1838, sorenskriver fra 1784 til 1824), den 14de May 1792. Oppdragsgiver er forvalter ved Næs jernverk, Carl Sigismund Treu. Det er uklart hvorfor kopien ble laget.
Her finner du lenke til Digitalarkivet og det digitaliserte dokumentet. Dessverre er kopien vanskelig å lese. Nederst til høyre ligger en lenke til det skannede dokumentet under overskriften “skannet versjon”. Klikk på lenken “Vis første side”.
Klikk og bla i skannet dokument
Dessuten har vi transkribert dokumentet i samarbeid med Gotisk gruppe ved Arkivsenter Sør/Slekt og Data Vest-Agder:
-
Her finner du lenke til Digitalarkivet og det digitaliserte dokumentet. Dessverre er kopien vanskelig å lese. Nederst til høyre ligger en lenke til det skannede dokumentet under overskriften “skannet versjon”. Klikk på lenken “Vis første side”.
-
Dokumentet «Næs Jærnværks betræffende» er skrevet ned etter 21. august 1798 av ukjent forfatter. Ut fra informasjon i teksten kan det virke nærliggende at det er en av de stedlige lederne på jernverket som skrev dokumentet på oppdrag av den gamle jernverkseieren Jacob Schnell (ca. 1750-1822/26) og adressert til den nye jernverkseieren Jacob Aall (1773-1844).
Teksten er en manual eller håndbok for hvordan Næs Jernverk ble drevet på dette tidspunktet. Beskrivelsene er detaljerte og gir oversikt over de viktigste sidene ved jernverksdriften; gruvedrift, håndtering av malmen, fløting av tømmer, kjørsel av trekull, drift av masovn og hammere og bokholderi. Dokumentet har også lokalhistorisk interesse ved at for eksempel stedsnavn og bruk av transportårer er beskrevet.
Her finner du lenker til Digitalarkivet og de digitaliserte dokumentene. Ved å klikke på dokumentet du ønsker å se, finner du lenken til det enkelte dokumentets side i Digitalarkivet. På Digitalarkivet, nederst til høyre, ligger en videre lenke til det skannede dokumentet under overskriften “skannet versjon”. Klikk på lenken “Vis første side”.
-
Gjennom privilegiene hadde jernverkseieren myndighet til å avsi dommer og straffe arbeidere på jernverket. I 1736 fikk jernverket en egen protokoll der rettssaker skulle protokollføres. Protokollen ble først tatt i bruk på begynnelsen av 1780-tallet.
-
I de økonomiske kriseårene 1815-1822 opprettet jernverkseier Jacob Aall et bedriftsråd for å bli tryggere på hvordan jernverket skulle styres. Du kan lese forhandlingsprotokollene ved å klikke nedenfor.
-
Med dette dokumentet av 1782 ble Jacob Schnell og etterkommere tatt opp i den dansk-norske adelsstanden. I brevet står det:
«Skioldet er deelt i fiire lige Deele med et Hierte Skiold i Midten hvori viiser sig frem springende den forreste halve Deel af en Sort Hund med et Sölv Halsbaand, i Guld Feldt, Den förste og fierde Deel af Skioldet er Blaat Feldt, hvori en Klippe som ligger i Wandet; Den anden afdeeling er Sölv Feldt, hvori staar en Wildmand, som i den höÿre Haand holder et Grönt Fÿrre Træe, og i den tredie som er Rödt Feldt viiser sig tvende harniske Arme, som tager hinanden i henderne og derover en Guld Krone; Oven paa Skioldet er en Adelig Hielm med en Krone over, hvoraf opstaaer en Korn Neeg; Skioldet holdes af en Biörn paa den Höire og et Rens Dÿr paa den Venstre Side.»
RA/EA-5965/F16/L0013, Riksarkivets diplomsamling, F16: Kongebrev på pergament, adelsbrev og Dannebrogspatenter, L0013: Adelsbrev og Dannebrogpatenter, https://media.digitalarkivet.no/view/136167/2, besøkt 9. august 2021.
Jacob Schnells adelsbrev av 23. januar 1782. Bildet er hentet fra Riksarkivets diplomsamling, F16/L0013: Adelsbrev og Dannebrogpatenter, 1703-1782, s. 2.