Verksbøker

På sporet av den tapte arbeider

Gjennom brorparten av jernverkshistorien ble det ført regnskaper mellom jernverket og arbeiderne. Det varierer hva disse regnskapene ble kalt og hvilke opplysninger en kan finne i dem. Som et minimum gir de opplysninger om hvilket arbeid den enkelte arbeideren utførte, hva han eller hun tjente og eventuelt arbeiderens innkjøp av varer i verkets butikk.

Verksbøkene ble ført over et tidsspenn på 233 år, helt konkret fra 1724-1850 og 1870 til 1957. Det er ukjent hvorfor det ikke fins verksbøker for tida 1851-1869. Næs Jernverksmuseum har startet digitaliseringen av alle verksbøkene. Vi har begynt med de nyeste verksbøkene og forflytter oss stadig bakover i tid. For å ivareta personvern, har Næs Jernverksmuseum ikke lagt ut materiale yngre enn 100 år. Ta kontakt med oss hvis du har spørsmål om dette.

I noen regnskapsprotokoller finnes det registre over arbeiderne som er nevnt (de står forrest i protokollene), og vi vil legge ut personregistre fra de enkelte årgangene. Personer registrert i registrene vil også være søkbare i Digitalarkivets søk.

Her finner du lenker til Digitalarkivet og de digitaliserte verksbøkene. Ved å klikke på verksboken du ønsker å se, finner du lenken til det enkelte dokumentets side i Digitalarkivet. På Digitalarkivet, nederst til høyre, ligger en videre lenke til det skannede dokumentet under overskriften “skannet versjon”. Klikk på lenken “Vis første side”.

Har noen analysert verksbøkene på et overordnet nivå?

Historikeren Ingeborg Fløystad har analysert materialet gjennom grundige, tidkrevende og oppfinnsomme studier. Den banebrytende doktoravhandlinga hennes kan du lese mer om her.