Et livslangt vennskap
Jacob Aall ble født i 1773 og vokste opp i en velstående handelsfamilie i Porsgrunn. 15 år gammel ble han sendt til Danmark for å gå på skole. Der møtte han Niels Hofman (Bang) (1776-1855) som ble hans beste venn, og dette vennskapet varte til Jacob Aall døde i 1844.
Nyborg Latinskole
Vennskapet mellom Jacob Aall og Niels Hofman (Bang) startet altså i 1788, da de som tenåringer møttes på skolebenken ved Nyborg Latinskole på Fyn i Danmark. Guttene hadde en liknende familiebakgrunn og var lidenskapelig interessert i naturvitenskapene. Hofman (Bang) utdannet seg etter hvert til å bli botaniker, mens Jacob Aall, etter et like påtvunget som mislykket forsøk på å bli prest, ble jernverkseier.
Niels Hofman (Bang) var fra Fyn og eide allerede en herregård, Hofmansgave, hvor hans bestemor bodde. Dit dro de to vennene i alle skoleferier, og det var nok ikke fritt for at vennskapet og besøkene lindret noe av Jacobs savn etter familien og barndomsvennene i Norge.
Studentliv
Vennskapet fortsatte også etter at de begge ble studenter i København. Det var Hofman (Bang) som introduserte Aall for naturvitenskapen og faget mineralogi, og mente Jacob skulle oppgi sine planer om å bli prest i Norge. Sammen dro de på en lengre reise til tyske universiteter i 1797, bl.a. i Leipzig, Göttingen og Freiberg. Han besøkte også smelteverk og gruver og ble kjent med alle sidene ved jernutvinning. Byen Freiberg var et senter for bergutdanning i Europa, og der fikk Jacob Aall undervisning i mineralogi og gruve- og bergverksdrift høsten og vinteren 1798/99.
Besøk på Nes Verk
De to vennene møttes igjen sommeren og høsten 1800 da Niels Hofman (Bang) besøkte Jacob og Lovise Aall, som da var nygifte, på Nes Verk. Han var utdannet botaniker og oppdaget flere sjeldne planter i Norge. «Via Hofman-Bang bestilte hun [Lovise] også trær og busker: kastanjer, valnøtt-trær, spanske prydbusker og stiklinger av spirea» (Stubhaug 2014:118). Dette kan være begynnelsen på den engelske landskapsparken Lunden.
Et livslangt vennskap
Hofman-Bang ble også senere en ressurs da Aall ønsket «å gjøre sin egen gård til et mønsterbruk som andre kunne lære av. I dette arbeidet hadde han en god rådgiver i Hofman-Bang, som fra sitt gods på Fyn begynte å sende frø og planter og nyttige råd om gjødselsmetoder for ulike jordsmonn» (Stubhaug 2014:132).
«Kontakten med Hofman-Bang var en viktig kilde til inspirasjon og selvforståelse. Årlig skrev Jacob opptil ti brev til sin venn på Fyn, like ofte fikk han svar, og denne brevvekslingen fortsatte livet ut. Jern- og trelastprodusenten på Nes Verk og korn- og planteprodusenten på godset Hofmansgave førte også handel med hverandre, og det styrket vennskapet ytterligere. … I korrespondansen mellom Jacob og Hofman-Bang står forretningssaker og familiehendelser side ved side. Midt i saklige resonnement kom hjertelige sympatierklæringer, også fra deres respektive ektefeller, Lovise og Lotte» (Stubhaug 2014:132).
Brevene returnerer til Norge
Brevene som Aall gjennom 40 år sendte til Hofman (Bang) i Danmark ble levert tilbake til familien Aall, og er i dag fortsatt i familiens eie. Brevene er en viktig kilde til jernverkets historie, samtidig som Aall også skrev om seg selv og familien og kommenterte forhold i samfunn og politikk.
Jacob Aalls brev til sin venn Niels Hofman (Bang) fra 1804 til 1823 er nå digitalisert. Dette er første del av digitaliseringen av hele brevsamlingen, og vi har lagt ut de digitale kopiene på Digitalarkivet.
Biografi til salgs
Gjør et kupp innen 15. juni og kjøp biografien i vår museumsbutikk til kr. 200,-! (Ordinær pris er kr. 300,-) Evt. frakt kommer i tillegg. Ring 37 16 05 00 eller send epost til post@jernverksmuseet.no.
Arild Stubhaug har skrevet biografien om Jacob Aall, og han gir et fyldig bilde av ham som industrimann, politiker, forfatter, historiker og privatmann. Samtidig er Aalls livshistorie satt inn i tiden og samfunnet han levde i, og gir et innblikk i samfunnsutviklingen i hans samtid.
Kilder
Stubhaug, Arild, Jacob Aall i sin tid, 2014.
Eeg-Henriksen, Vibeke, Jacob Aalls kjæreste venn, Fortuna nr. 2, 2005 s. 131-134.