FRÖJA – fra snørekorsett til hold-in
Undertøysproduksjon i 92 år
I 92 år var familiebedriften Frøja en betydelig konfeksjonsfabrikk i Norge og Sverige, og fra 1954 til 2016 hadde bedriften produksjonslokaler i Tvedestrand. I Forvaltergården/ Tvedestrand museum har vi, på flere måter, en «intim» utstilling om fabrikken og dens historie.
Produksjon av BH-er i 1962. Fra venstre: Ingertha Dalen, Gudrun Larsen, Anny Torjussen, Elsa Smifjell og Gjerta Jacobsen. Bak står Konstanse Kveim, bedriftens mangeårige bestyrerinne. Foto: KUBEN/Aust-Agder museum og arkiv (AAA-PA-2421.L8.3182.2)
AS Frøja ble en stor arbeidsplass for kvinner, og hadde på 1960-tallet på det meste 86 ansatte. Frøja var da den største arbeidsplassen i kommunen. Mer enn 500 kvinner fra hele Norge har hatt sin arbeidsplass ved fabrikken, og et enormt antall plagg har passert deres hender.
Frøjas hovedprodukter var korsetter, hofteholdere og BH-er. Noen modeller ble produsert mer eller mindre uforandret over mange tiår. På 1950- og 1960-tallet utvidet Frøja sortimentet. En spesialitet var de populære sommerkjolene med innebygd BH. Ett år ble det produsert 60 000 BH-kjoler! Både undertøy, bluser og kjoler ble solgt i inn- og utland. Dette er en ganske ukjent side ved Tvedestrand som «eksporthavn».
Konfeksjonsindustrien i Norge fikk et oppsving på 1950-tallet. Behovet for klær var stort etter krigen og tilgangen på stoffer ble bedre. I 1954 sto kvinner i Tvedestrand klare til å arbeide etter nedleggelsen av Oscar Hillgaars blomsterfabrikk. I 1956 sto bygget i Rughagen ferdig. 500 m² i to etasjer dekket behovet for produksjonsbedriften i noen år fremover.
Behovet for mer plass meldte seg i Tvedestrand, og i 1960 sto et tilbygg ferdig med moderne maskiner. Bygget fikk ny sysal og kantine. Nå var det ca. 60 ansatte ved bedriften.
Foto: Matpause i kantina i 1962. Foto: KUBEN/Aust-Agder museum og arkiv (AAA-PA-2421.L8.3182.3)
På midten av 1960-tallet går nylonstrømpene over til å bli bukser, og det ble ikke lenger behov for strikker, klyper og hofteholdere. For produsenter av hofte- og strømpeholdere førte dette til en stor krise. På samme tid kastet mange kvinner BH-en, noe som ikke gjorde salgstallene bedre. I tillegg kom det tollfrie varer fra lavkostland på markedet.
En moderne logo ble lansert på midten av 1970-tallet med slagordet «Frøja – for fin form».
I 1990 overtok Henning Sederholm en bedrift som hadde slitt de siste par årene. Produksjonen fortsatte imidlertid og man satset også på produksjon av «kompresjonsplagg» til bruk for pasienter etter operasjoner. Frøja fant sin nisje og 1990-tallet ble derfor gode år i Tvedestrand.
Så sent som i 2016 var det ikke lenger grunnlag for videre drift av fabrikken, og produksjonen i Tvedestrand innstilte. Presset fra utenlandsk produserte varer ble for stort, og konfeksjonsindustrien i Norge var nå i all hovedsak flyttet til Asia.
Besøk Forvaltergården/Tvedestrand museum i sommer og se mange av de flotte plaggene som Frøja produserte og lær mer om produkter og konfeksjonsindustrien i Norge. Museet har fri entré. Her finner du åpningstider.
Kilder:
Historielaget for Tvedestrand, Holt og Dypvåg, 2003: Frøja - 50 år i Tvedestrand av Torbjørg Hansen.
Gabrielsen, Astri: Konfeksjonsindustriens historie, Norsk konfeksjonsteknisk institutt, 1971.