Masovnsmordet på Næs Jernverk
Det er i dag, 14. mai 2019, 200 år siden det dramatiske mordet i masovnen på Næs Jernverk. Mordet rystet mange i samtiden og rettssaken gikk helt til Høyesterett før den ble avgjort (1).
Hva hendte denne dagen?
14. mai 1819 var Johannes Larsen (37 år, gift, fire barn) på jobb i masovnen. Larsen gikk opp på masovnskransen for å varme seg. Der var det også to brødre på 8 og 11 år som spiste på noe brød (2). Masovnsarbeider Knud Madsen beskyldte dem for å ha stjålet maten fra Madsens egen matpakke, men den eldste gutten bedyrte at de har fått brødet på verket og at hvis noen hadde stjålet mat, så måtte det være Johannes Larsen. Dette trodde ikke Madsen noe på, så han lot saken ligge. Da Madsen senere gikk fra masovnskransen et øyeblikk, tok Johannes Larsen i raseri den eldste av brødrene og kastet ham i den glødende masovnen. Blåsebelgene ble stanset og man forsøkte å redde gutten, men han var allerede død.
Masovnskransen på Bærums Verk.
Etter maleri av billedkunstner Christian August Lorentzen (1746-1828).
Johannes Larsens skjebne
Om gjerningsmannen Johannes Larsen, fortalte vitner at han over lengre tid hadde vært oppfarende, pratet usammenhengende og oppført seg som sinnsforvirret. På den annen side hadde han passet arbeidet sitt godt og opptrådt fornuftig i retten. Larsen ble dømt til døden i de lavere rettsinstanser til tross for at Larsens forsvarere hele tiden hevdet at Larsen ikke var «ved fuld Forstands Brug» (3).
Saken ble anket til Høyesterett samme år og der fikk den imidlertid et annet utfall, og en av dommerne formulerte saken slik: «Spørgsmaalet er om Tiltalte kan ansees at have handlet frit eller om han maa ansees for vanvittig» (4). Larsen ble ansett som sinnslidende og dermed frikjent mordet. Han ble likevel værende i Haugerød Arresthus og døde der allerede 20. februar 1820.
Masovnskransen slik den ser ut på Næs Jernverksmuseum i dag.
Foto: E. Høibo©Visit Sørlandet
Om sinnslidelser og dødsstraff
Under rettssakene var det ingen diskusjon om hendelsesforløpet eller hvem som var skyldig i mordet. Det store diskusjonstemaet var hvorvidt Johannes Larsen var «tilregnelig i gjerningsøyeblikket» eller ikke, og konsekvensen dette fikk for straffen han ble idømt. Her sto det om liv eller død for Larsens del. I Høyesterett ble det lagt vekt på Jacob Aalls argumenter om at Larsen var «berøvet Forstandens Brug» (5) og derfor ikke kunne idømmes dødsstraff.
Hele saken og omstendighetene rundt masovnsmordet må ha rystet lokalsamfunnet. Allerede i 1823 skrev dikteren Andreas Munch om hendelsen i sin beskrivelse fra et besøk på verket, og han var tydelig preget: «Med gysen stod jeg deroppe ved Randen av det flammende Krater og hørte Historien om, hvorledes en vanvittig Arbeider her en gang havde grebet en liden Gut og kastet ham ned i det frygtelige, glødende Dyb.» (6)
Masovnsmordet er grundig beskrevet av Oddbjørn Johannessen i tidsskriftserien fra Jacob Aall-prosjektet ved Næs Jernverksmuseum. Skrift nr. 1 er viet hans beskrivelse kalt «Et Afsindigheds Værk» - mordet i masovnen fra 2009. Johannessen skriver også om tiden før og etter mordet for Johannes Larsen og familiene som var involvert i saken, både offerets og gjerningsmannens. Han ser også på hvilken innflytelse jernverkseier Jacob Aall hadde på utfallet av saken.
Tidsskriftet er til salgs på Næs Jernverksmuseum. Besøk oss på Nes Verk eller ta kontakt med oss hvis du ønsker å kjøpe heftet. Vårt telefonnummer er 37 16 05 00 og epostadressen er njm@jernverksmuseet.no.
Kilder
Oddbjørn Johannessen, «Et Afsindigheds Værk» - mordet i masovnen fra skrift nr. 1 i Jacob Aall-prosjektet 1814-2014.
(1) Saken ble oppsummert allerede i 1898 av Josef Landgraff i boken Lidt fra gamle dage i Nedenæs. Landgraff var i mange år skolestyrer på den Dahlske skole i Grimstad.
(2) De to guttene, Kristen (11 år) og Ib (8 år), var sønner av den fattige skredderen Jensenius Taur på Øvre Solberg, 5-barnsfar og enkemann.
(3) Oddbjørn Johannessen, «Et Afsindigheds Værk» - mordet i masovnen fra skrift nr. 1 i Jacob Aall-prosjektet 1814-2014, s. 18.
(4) Oddbjørn Johannessen, «Et Afsindigheds Værk» - mordet i masovnen fra skrift nr. 1 i Jacob Aall-prosjektet 1814-2014, s. 19.
(5) Oddbjørn Johannessen, «Et Afsindigheds Værk» - mordet i masovnen fra skrift nr. 1 i Jacob Aall-prosjektet 1814-2014, s. 16.
(6) Oddbjørn Johannessen, «Et Afsindigheds Værk» - mordet i masovnen fra skrift nr. 1 i Jacob Aall-prosjektet 1814-2014, s. 69.