Fortuna som vitenskapelig publiseringskanal
Næs Jernverksmuseum har siden 2003 utgitt Fortuna. Universitets- og høgskolerådet godkjente tidsskriftet som vitenskapelig publiseringskanal på sitt møte i januar 2021.
«Godkjenningen er en bekreftelse på at museet har tatt forskning seriøst, og levert ny kunnskap om de gamle norske jernverkene over lang tid», sier redaktøren Frank Meyer. «Og selv om vi har fått fram mye kunnskap over tid, dukker det stadig opp nye, uutforskede emner, som for eksempel kvinnene ved jernverkene, jernverkenes miljøhistorie eller migrasjon til, fra og mellom jernverkene.»
Redaktør for Fortuna Frank Meyer ved Næs Jernverksmuseum.
Fortuna er tidsskriftet for historie, teknologi og kultur knyttet til de gamle norske jernverkene. Innholdet har stor geografisk og tematisk spredning: fra Vigeland i sør til Malvik i nord, fra Kvinherad i vest til Trysil i øst; og fra historier om enkeltmennesker og jernverksmiljøer i inn- og utland til historiske begivenheter, tekniske prosesser og kunstneriske produkter.
Godkjenningen gir mulighet for forskere fra universiteter, høgskoler og museer til å publisere fagfellevurderte artikler om temaer knyttet til den gamle jernverkstiden, noe som vil gi både prestisje og penger til deres arbeidsgivere.
Det må presiseres at vi fortsatt vil ta imot andre artikler også som er interessante for vårt fagfelt. Det skal være god plass for artikler med mindre akademisk preg. Disse er viktige for oss som er interessert i jernverkshistorie i vid forstand, og for å holde liv i og utvikle tidsskriftet med stor geografisk og tematisk spredning: fra historier om enkeltmennesker og jernverksmiljøer i inn- og utland til historiske begivenheter, tekniske prosesser og kunstneriske produkter.
Tidsskriftets redaksjon har medlemmer med kompetanse på fagfeltet fra både museum- og universitetssektoren. Dagens redaksjon består av Frank Meyer (redaktør), historiker, dr.art. og dr. phil., Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand; Bjørn Ivar Berg, historiker, dr. philos., forsker, Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg; Knut Dørum, dr. art., Universitetet i Agder og Anita Wiklund Norli, historiker, dr. art., førsteamanuensis i historie, Universitetet i Sørøst-Norge.
Kontakt: Frank Meyer, redaktør Fortuna, historiker/forsker ved Næs Jernverksmuseum, 93013691, frank.meyer@jernverksmuseet.no
Fortuna i Jacob Aalls bibliotek, Storegård, Nes Verk.
Foto: Knut B. Aall.
Figurovnen Fortuna, lykkens gudinne, representerer en av de vakreste ovnene i norsk jernverkshistorie, og viser ambisjonene mange jernverk hadde for sin produksjon. Jernverkene hadde høy kompetanse på sitt felt og var sentrale i næringsutviklingen mellom det gamle bondesamfunnet og det moderne industrisamfunnet på 1700- og 1800-tallet. “Drømmen om velstand - både for en selv og for samfunnet - var en viktig drivkraft for de som var tilknyttet de gamle, norske jernverkene” (1).
Med Fortuna som skytsengel med overflødighetshorn ønsker Næs Jernverksmuseum å favne hele den norske jernverkstradisjonen: de fysiske kulturminnene, teknologi- og industrihistorie, sosialhistorie, økonomi og politikk. I tillegg til dette har vi en ambisjon om å sette jernverkshistorien i Norge i sammenheng med den europeiske. Det er også et mål å sette denne viktige delen av vår historie på dagsorden innen kultur- og museumspolitikk.
Les mer om og bestill siste utgave, Fortuna nr. 7 (2021), her.
Her finner du informasjon om tidligere utgivelser av Fortuna.
Les mer om skulpturovnen Fortuna på vår blogg.
(1) Gunnar Molden, Vår beskytterinne fra tidsskriftserien Fortuna nr. 1, 2003, s. 8.