Store ambisjoner på Frolands Verk

De industrielle byggene er i dag borte, men det innholdsrike gårdsanlegget står som en ypperlig historieforteller. På Frolands Verk arbeides det nå på spreng med å etablere et fullskala museum. Museet skal blant annet fortelle om tida da det var jernverk i Froland (1765 til 1876), og også by på møte med matematikkgeniet Niels Henrik Abel, og ikke minst en bit verdenshistorie fra Vassmoen.

Hovedbygningen på Frolands verk. Foto: Ivar Salvesen.

Etter at Froland kommune overtok anlegget i 1998, har kommunen brukt et titalls millioner kroner på restaurering og vedlikehold. Viljen til å prioritere det økonomisk har medvirket til at verket er i bra stand. En fersk mulighetsstudie setter en ambisjon om at Frolands Verk innen fem år kan sies å være et museum i ordets rette forstand.

Veien til fullskala museum

Frolands Verk har en sterk posisjon i Froland, og mye god aktivitet. Verket har kun én ansatt, verksmesteren som har en slags universalstilling med alt fra vedlikehold og oppgraderinger av anlegget, til parkarbeid og booking. Samspillet med frivilligheten er tett. Frolands Verks Venner har i lange tider jobbet stødig for verket, og er sammen med Froland Historielag med på å utvikle publikumstilbudet.

Per i dag tar verket imot skoleklasser og andre grupper, leier ut lokaler til konfirmasjoner og andre selskapeligheter, og har ulike arrangementer. Mye skal likevel skje før Frolands Verk kan kalles et fullskala museum. Det må på plass vedtekter, styre, et planverk og en driftsmodell. Froland kommune kan fremdeles være eier, men trolig bør det opprettes en stiftelse som driver selve museet. En helt annen finansiering enn i dag må foreligge, ikke minst for at det skal kunne ansettes flere fagpersoner som sørger for at museet har normale åpningstider og et rikt formidlingstilbud. Dette og mer til er beskrevet i mulighetsstudien.

Jernverkshistorie med regional betydning

Verket ble til som det siste jernverket i det som ble kalt Arendalsfeltet, kjent for sine rike forekomster av blant annet jernmalm. Hovedbygningen ble fredet alt i 1924, og er et markant og viktig kulturminne. Sammen med gårdsanlegget ellers, hagen og friluftsområdet rundt, er dette et attraktivt anlegg for museumsdrift. Selv om anlegget har solid status som kulturminne og har en rik historie i seg selv, er det likevel et spørsmål om hvor unikt det er i en nasjonal sammenheng. Særlig med tanke på å oppnå statlig finansiering er det nødvendig at prosjektet tilfører noe nytt til det nasjonale museumslandskapet.

Froland sin kulturminneplan regner ikke jernverkshistorien på Froland som unik i landssammenheng, men vurderer den til å ha regional betydning. Næs Jernverksmuseum i Tvedestrand er nasjonalt prioritert som forteller av dette temaet, gjennom sitt godt bevarte produksjonsanlegg. Men stedene utfyller hverandre. Mens Næs Jernverksmuseum legger hovedvekt på produksjonen, viser Frolands Verk hvordan det sosiale livet ved jernverket kan ha vært. Her ligger det til rette for et samspill.

Vi kan si at lokalt og regionalt har Frolands Verk mye å komme med som historieforteller om det sosiale livet ved et jernverk, i autentiske omgivelser. Nasjonalt interessant blir det først når vi legger til noen andre høyst spesielle elementer Frolands Verk kan ha i ermet. Da kan anlegget brått ha internasjonal interesse.

Niels Henrik Abel

Første punkt er Niels Henrik Abel (1802-1829), et verdensnavn innen matematikk, og tett knyttet til Frolands Verk. Alt midt i tenårene ble gutten fra Gjerstad erklært som et matematisk geni. Han gikk raskt i gang med studier, blant annet i København der han i 1823 traff Christine Kemp. De forlovet seg året etter.

Abel mottok flere stipender, som gav han mulighet til å oppsøke de ledende matematiske miljøene i Europa. I Berlin møtte han ingeniøren August Leopold Crelle, som innlemmet Abel i byens forskermiljø. Crelle startet på denne tiden det matematiske tidsskriftet Crelle’s Journal, der Abel fikk publisert det meste av sine verk. Abels arbeider ga tidsskriftet ry som et av de ledende i Europa innen matematisk forskning.

I 1827 hadde Abel opplevd motgang i en periode. Gjennom familie og kjente skaffet han forloveden post som guvernante hos familien Smith på Frolands Verk. Etter dette kom Abel til verket flere ganger, og også ved jul 1828. Nå ble han alvorlig syk, og gradvis verre gjennom julehøytiden.

Han holdt seg på «Bukkerommet» i tredje etasje i hovedhuset. 6. januar formulerte han på nytt innledningstankene fra sitt viktigste manuskript, som var forsvunnet i Paris før det rakk å bli publisert. Innledningsteksten kom på trykk Crelle’s Journal – og det ble det siste arbeidet Abel fullførte. Etter 12 ukers sykeleie døde han i Bukkerommet, 6. april 1829. 28. april ble han begravet ved Froland kirke. I dagene rundt hans død ble hovedmanuskriptet gjenfunnet, og denne såkalte Paris-avhandlingen er i den matematiske litteraturen omtalt som en av de største avhandlinger som er skrevet.

Mange vil ha en bit av Niels Henrik Abel. Gjerstad kommune har AbelSenteret på Brokelandsheia. Den årlige Abelkonkurransen ble etablert i Froland, men drives nå av NTNU i Trondheim. Abelprisen blir delt ut av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Det fins Abel-skulpturer en rekke steder i Norge. Navnet hans og teoriene hans lever sterkt i vitenskapelige miljøer over hele kloden.

Niels Henrik Abels barndomshjem på prestegården i Gjerstad finnes ikke lenger. Av eksisterende steder er det Frolands Verk Abel var tettest knyttet til. Her dyrket han kjærligheten gjennom sine siste år. Her skrev han sine avsluttende og banebrytende matematiske verk. Her døde han, og ble begravet like ved.

Det er all mulig grunn til å løfte den formidlingen av Abel som i lang tid har foregått på Frolands Verk. Skulpturen i hagen markerer den sterke koblingen, og det autentiske Bukkerommet er et fortettet høydepunkt. Det foregår arrangementer, og finnes en nøysom Abel-utstilling. Men Abel fortjener en større og tydeligere formidling på verket – og også nasjonalt og internasjonalt ser det ut til å være manko på en spisset formidling av matematikeren. Mulighetsstudien foreslår at Froland Verk griper Abel-temaet med stor kraft og høy kvalitet, og i nært samarbeid med andre.

Lysbueoppfinnelsen på Vassmoen

Den neste historien Frolands Verk kan favne, har også internasjonale dimensjoner. Koblingen er svakere enn ved Abel, men det er god grunn til å si at Frolands Verk er det naturlige stedet å satse på en styrket formidling av det som er en svært interessant norsk bit av verdenshistorien: Konstruksjonen av «lysbueovnen» i 1905, som gjorde det mulig å produsere kunstgjødsel. Dette teknologiske gjennombruddet skjedde på Vassmoen forsøksstasjon på Evenstad i Froland.

Bakteppet var global hungersnød. Verden maktet ikke å øke matproduksjonen i takt med folkeveksten. Det er oppsiktsvekkende at vesle Froland skulle bli arena for hendelser som medvirket til å snu situasjonen. En krets sterke og svært kompetente personer, alle knyttet til Arendal, utgjorde persongalleriet i det norske initiativet. Ingeniør og industribygger Sam Eyde var nøkkelfiguren, fysikkprofessor Kristian Birkeland den geniale oppfinneren. Statsmann og bedriftsleder Gunnar Knudsen var med på å berede grunnen, og kraftpioner Ragnvald Blakstad kunne bidra på energisiden.

Det handlet om å finne en prosess for å trekke nitrogen ut av luft for å skape kunstig gjødsel. Etter noen mislykkede forsøk i Kristiania, ble forsøksvirksomheten flyttet til Vassmoen der Evenstad kraftstasjon kunne levere tilstrekkelig energi. Det var et internasjonalt kappløp, og det er av de største triumfene i norsk industrihistorie at Norge vant. Suksessen med lysbueovnen ble grunnlaget for at Sam Eyde etablerte Norsk Hydro – og det viktigste: mennesker verden rundt ble reddet fra sultedøden.

Vassmoen forsøksstasjon er borte, gjenstander fra aktiviteten der finnes heller ikke. Noen få foto er det eneste som konkret viser oss anlegget og hva som rørte seg der. Men hendelsene og utviklingen er godt dokumentert. Det er en del av lokalhistorien, og samtidig verdenshistorie. En variant av lysbueovnen fra Evenstad står i dag utstilt i Hydroparken på Notodden, en annen på Norsk Teknisk Museum i Oslo.

Som Abel sin historie, kan også historien fra Vassmoen løftes tydeligere enn det som er tilfelle i dag. Med sin nære beliggenhet til Vassmoen, er Frolands Verk en riktig plassering for en utvidet museumsformidling om det som skjedde der rundt 1905. Froland kommune legger press på seg selv ved å sette dette målet i kulturminneplanen: «Formidle historien om Frolands rolle i etableringen av Norsk Hydro som en lokal forpliktelse av nasjonal og internasjonal betydning.»

En sterk treenighet

Mulighetsstudien foreslår at museumskonseptet blir utviklet rundt disse tre hovedelementene: Gårdsanlegget selv, som forteller om det sosiale livet ved et jernverk. Historien om Niels Henrik Abel. Verdensbegivenhetene på Vassmoen. Det bør være en svært fristende museumsfaglig utfordring å lage en glimrende komposisjon av disse ingrediensene, som hver for seg er sterke.

Noen konkrete formidlingsideer blir beskrevet i mulighetsstudien, men først og fremst ligger det til en framtidig driftsorganisasjon å planlegge og gjennomføre slikt. Er det realistisk å ha kommet dit innen fem år? Mulighetsstudien konkluderer at kvalitetene i Frolands Verk og historiene der er sterke nok. Så vil menneskelige faktorer avgjøre hvor langt man har kommet. Som i alle ambisiøse utviklingsprosjekt vil det kreves klokskap, mot, samarbeidsånd og utholdenhet.

Knut Markhus, historiker og rådgiver

Markhus har utarbeidet mulighetsstudien «Fullskala museumsdrift på Frolands Verk», som denne artikkelen også bygger på. Studien finnes på Froland kommunes hjemmesider.