Næs Jernverksmuseum har etter hvert fått en ganske stor samling av gamle ovner. Ovner fra 1700- og 1800-tallet er utstilt i Maskinen, men de fleste har vi på magasin. Etter hvert som ovnene kommer inn i samlingen, blir de registrert i vårt datasystem og etter hvert også på DigitaltMuseum.

Ovnene kommer gjerne demontert inn til magasinet. Ved å sette ovnene sammen, kan vi kontrollere at vi har alle deler, om ovnen ellers er i god stand og den blir vedlikeholdt for å unngå rust.

I disse dager har vi satt sammen en ovn fra Pusnes Støberi & Mek. Værksted, og den er merket «Pusnæs Støberi no 19». Fra 1875 anla de to kjøpmennene G. Berthelsen og A. Arvesen jernstøperi og mekanisk verksted på Pusnes på Tromøya, en ikke uvanlig kombinasjon. Her produserte de ovnsdeler, bygningsstøpegods, gravrammer, veivisere, vindusrammer, skipsstøpegods og ulike maskiner og utstyr. Bedriften ble herjet av brann i 1904 og alle ovnsmodellene gikk tapt, og denne delen av støperiet ble ikke gjenopptatt.

Vi vet dessverre lite om jernstøperiet på Pusnes og deres ovnsproduksjon, og det finnes lite arkivmateriale og ingen ovnskataloger etter bedriften.

Bertel Thorvaldsens motiv «Dagen» (1815).

Pusnæs Støberis ovn no 19 er et eksempel på ovnstyper som flere jernverk eller jernstøperier produserte på samme tid fra ca. 1860-tallet. Ovnsmodellene kom gjerne fra utlandet, og særlig fra Tyskland, og det var lite som skilte de ferdige ovnene fra hverandre, annet enn inskripsjonen med støperiets navn og nummer på ovnen.

Pusnes-ovnen er en flott etasjeovn i nygotisk stil med motiv av en jeger med hund i medaljong. Gitterverksdørene har Bertel Thorvaldsens motiv «Dagen» (1815). Vi vet dessverre ikke hvor støpemodellen er kjøpt fra. Vi vet imidlertid at ovner som denne ble produsert både ved Næs Jernverk (No 15), ved Pusnæs Støberi (No 19) og ved Havstad Jernstøperi (No 101).

Ifølge Ulf Hamran er ilegget i fronten «lite og trangt, ovnen må fyres med finhugget ved.» Han sier videre at: «Etasjeovnen har meget tynne plater og blir således svært fort varm. Men ilden går også fort ut, hvis man ikke mater ovnen stadig. Åpningen oppover mellom hver «kasse» er lukket av gjennombrutte, fint mønstede gitterdører. Slike ovner var velegnet til værelser som skulle varmet opp for en stund, som soverom og spisestuer.» (Se Ulf Hamran: Gamle ovner i Norge s. 56)

Samme modell av nygotisk ovn. Til venstre Pusnæs No. 19 og til høyre Havstad No. 101 fra ca. 1870-1910. Foto fra Ulf Hamrans bok s. 57. Foto: Aust-Agder museum og arkiv/KUBEN.

Ulf Hamrans bok Gamle ovner i Norge er til salgs hos oss i museumsbutikken.

Du kan se flere av våre ovner på DigitaltMuseum.