I forbindelse med samenes nasjonaldag 6. februar, vil vi trekke fram et sjeldent ovnsmotiv hentet fra sørsamisk kultur: en same i pulk, trukket av en kjørerein. I motivet er den sørsamiske mannen gjenkjennelig på grunn av lueformen.

Mostadmark Jernverk lå i Malvik kommune i Trøndelag. Verket brukte motivet på sine ovner og det ble ett av verkets mest kjente ovnsmodeller.

Mostadmarkens Werk. NF.1930-0507. Foto: Norsk Folkemuseum

Mostamarkens Werk. NF.1930-0507. Foto: Norsk Folkemuseum

Arne Nygård-Nilssen skriver at motivet er funnet på både to- og tre-etasjes ovner med rokokko-ornamentikk. Motivet er fremstilt i en oval form på riflet bunn, festet i en sløyfe, og i en ramme med båndfletting.

Hvem var kunstneren bak ovnsmotivet?

Jöns Andersson Ljungberg (omtrent 1736-1818) var treskjærer, møbelsnekker og kirkedekoratør fra Ljungdalen i Härjedalen (sørsamisk: Herjedaelie), som etter freden i Brömsebro i 1648 var blitt en del av Sverige. Han skapte en helt unik og fantasirik stil kalt Härjedalsrokokko. Ljungberg bodde og arbeidet det meste av sitt liv i Härjedalen, der det også var sørsamisk bosetting. Ved Ljusnedals bruk lagde han støpeformer til jernovner og stilmøbler til brukseieren. Han tilpasset også møbeldesignet til lokalbefolkningens ønsker og økonomi.

Jöns Ljungberg hadde kontakter over grensen til Norge, og vi finner hans arbeider blant annet i Hjortkapellet ved Røros kirke. Det er trolig Jöns Ljungbergs originaltegning som er utgangspunkt for motivet på støpejernsovnen fra Mostadmark Jernverk. Tremodellen skal være skåret av kunstneren selv.

Mostadmark Jernverk

Mostadmark Jernverk (MJV) var det eneste jernverket nord for Dovre. Verket var i drift i tre perioder: først periode fra 1657 til 1695, andre periode fra 1760 til 1818 og tredje periode fra 1822 til 1872. I den andre driftsperioden utviklet verket ovnsproduksjonen, og det var ikke sjeldent at jernverkene så til konkurrentenes produkter og rokokkoen var på moten. Mostadmark Jernverk kopierte blant annet flere av Henrik Bechs motiver.

Kontakt over grensen til Sverige var naturlig i og med nære historiske og kulturelle forbindelser, og Odd Bjørkli skriver følgende: «Det er dokumentert nært samarbeid med Ljusnedals Verk i Härjedalen i Sverige. Det ovnsplatemotivet som har gjort mest for den berømmelse MJVs ovner oppnådde, er motivet med «Same med pulk og rein». Det var belgmaker Jöns Ljungberg ved Ljusnedals Bruk som skar ut treformen til denne ovnsplata, og som seinere brakte med seg denne til Mostadmark. Disse ovnene ble på folkemunne kalt «Finnovner». Man mener disse ble støpt ved MJV første gang ca. 1790.»

Ljusnedals Bruk bygde masovn og stangjernshammer i 1762 til 1763 og Jöns Ljungberg skar ut tremodeller for bruket. Ovnene ble installert i nesten hvert hus i trakten. Ett av motivene var dette av samen med pulk og kjørerein. Ornamentikken var litt forskjellig enn platen ovenfor, og ganske likt motivet vi ser på denne varianten av ovnsplaten fra Mostadmark Jernverk, med blomster i hjørnene og uten sløyfe. (Foto: Odd Bjørkli/Historielaget Mostadmark Jernverks venner)

Hvor lenge dette samiske motivet var i bruk, har man ikke noen god dokumentasjon på, men motivet ble antakelig brukt fram til konkursen i 1818. Alt tyder på at man produserte på bestilling og til en grossist i Trondheim og derfra solgt videre.

Forretningsmannen Hans Ulrich Møllmann var deleier i verket i andre periode. I Møllmanns store bygård "Harmonien" i Trondheim var et antall av disse ovnene i bruk inntil huset brant ned til grunnen i 1942. Alle ovnene ble ødelagt i brannen. I 1838 ble imidlertid en av ovnene med det samiske motivet donert til det gamle rådhuset (Folkebiblioteket) i Trondheim, og den står der den dag i dag.

To jernverk i sørsamiske områder

Både Mostadmark Jernverk og Ljusnedals Bruk virket, som nevnt, innenfor de sørsamiske bo- og reindriftsområder som strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør på norsk side, og i Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna på svensk side. Sørsamene i disse områdene har eget språk, egen byggeskikk og draktkultur. Sørsamenes tradisjonelle reinflyttinger har stort sett foregått i disse områdene og over riksgrensen. Det er derfor nære slektsbånd mellom sørsamene på tvers av grensen.

Referanser og bibliografi:

Bosse Yman og Jon Suul, Jöns Ljungberg och Härjedalens rokoko, Sveg: Heria förlag, 2018.

Odd Bjørkli: Produksjon og produkter fra Mostadmark Jernverk. Skrevet for STH’s Årbok «Trønderveven» 2016

Jöns Ljungberg, https://sok.riksarkivet.se/sbl/artikel/10798 , Svenskt biografiskt lexikon (art av Maj Nodermann). (Besøkt 2.2.22)

Jöns Ljungberg, https://sv.wikipedia.org/wiki/Jöns_Ljungberg (besøkt 2.2.22)

Jöns Ljungberg, https://www.akademibokhandeln.se/bok/jons-ljungberg-och-harjedalens-rokoko/9789198386509/ (besøkt 2.2.22)

Sørsamer, https://saemiensijte.no/om-sorsamer/ (besøkt 2.2.22)

Arne Nygård-Nilssen Norsk jernskulptur, Oslo: Aschehoug 1998, bind 2, s. 279 (nr. 666)

Mostadmark Jernverk, Mostadmark Jernverk – WikiStrinda (strindahistorielag.no)

Sune Ambrosiani: Bidrag till de nordiska gjutjärnshällarnas historia