Jaktgudinnen som ble forvandlet til lykkens gudinne

Fortuna i Jacob Aalls bibliotek, Storegård, Nes Verk. Foto: Knut B. Aall. — Fortuna i Jacob Aalls bibliotek, Storegård, Nes Verk.
Foto: Knut B. Aall.

Skulpturovnen Fortuna er høydepunktet i ovnsproduksjonen ved Næs Jernverk. Under Jacob Aalls tid ble støperiteknikken forbedret, og gjorde at man tok fatt på den vanskelige oppgaven å støpe skulpturer og skulpturovner.

Modellen som ble brukt til å støpe denne skulpturovnen var en kopi av en gresk statue, som tilskrives den greske billedhuggeren Praxiteles, som levde mer enn 300 år f.Kr. Den opprinnelige skulpturen forestilte jaktgudinnen Artemis. Originalen eksisterer ikke lenger, men det finnes bevart en rekke kopier, og flere av disse avviker en del fra det som var den opprinnelige skulpturen.

Den versjonen som til slutt endte opp på Næs som ovnsmodell er gjennom århundrene blitt omformet fra jaktgudinnen Artemis til lykkegudinnen Fortuna. (Figuren er også blitt oppfattet som en variant av korngudinnen Ceres.) Pussig nok har stroppen til pilkoggeret blitt hengende igjen på Fortuna/Ceres-versjonen også, selv om hun ikke har noe pilkogger på ryggen.

På begynnelsen av 1800-tallet kjøpte kongen av Bayern, Ludvig II, en romersk kopi av denne skulpturen, som han innlemmet i den store samlingen antikk kunst som var utgangspunktet for Glyptoteket i München. Denne kopien manglet både hode og armer og den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen fikk i oppdrag å restaurere den. Han valgte å holde seg til Fortuna/Ceres-varianten, og utstyrte guden med overflødighetshorn i stedet for pil og bue, som var jaktgudinnens kjennetegn.

Selv om Thorvaldsen hadde forbilder å holde seg til når han foretok restaureringen, kan vi godt si at kroppen er Praxiteles` verk, mens armene og holdet er Thorvaldsens.

Skulpturovnen Fortuna, som ble produsert ved Næs Jernverk på 1820-tallet, ble laget på grunnlag av en kopi av dette kunstverket. Siden den gang har Thorvaldsens tilføyelser blitt fjernet fra skulpturen i Glyptoteket. Thorvaldsens hode og armer er derfor nå bare bevart i ovnsversjonen fra Næs Jernverk.

I Norge kjenner vi til 11-12 eksemplarer av denne ovnen, bl.a. en i Jacob Aalls bibliotek her på Nes Verk. Museets ovn er innkjøpt i 1998, med støtte fra Norsk kulturråd og Jacob Aalls legat.

Næs Jernverk produserte, i tillegg til Fortuna (1822), skulpturovnene «Hygiæa» (1820) og «Kjærligheten til fedrelandet» (1824) etter en skulptur av C.F. Stanley).

Kilder

- Utstillingsteksten i Snekkerboden ved figurovnen Fortuna.

- Gunnar Molden, Vår beskytterinne fra tidsskriftserien Fortuna nr. 1, 2003.

Fortuna - museets eget tidsskrift

Næs Jernverksmuseums tidsskrift for historie, teknologi og kultur med tilknytning til de gamle norske jernverkene har vi kalt Fortuna. Med Fortuna som skytsengel med overflødighetshorn ønsker vi å favne jernverkstradisjonen: de fysiske kulturminnene, teknologi- og industrihistorie, sosialhistorie, økonomi og politikk.

Les mer om tidskriftet Fortuna her.
Les mer om og bestill siste utgave, Fortuna nr. 7 (2021), her.
Her finner du informasjon om tidligere utgivelser av Fortuna.