Næs Jernverksmuseum (NJM) og Aust-Agder museum og arkiv (AAma) har i år fått kr 400 000,- fra Arkivverkets utviklingsmidler for arkivsektoren til et stort digitaliseringsprosjekt kalt Dust to Digital. Digitalisering og digital tilgjengeliggjøring av jernverksarkivene på Agder.

Målet vårt er å gjøre viktig arkivmateriale etter Båseland/Næs, og alt arkivmateriale etter Egeland og Froland jernverk gratis og fritt tilgjengelige for alle. Målgrupper er slektsforskere og lokalhistorikere, forskere og studenter ved museene og universitetene.

Tidligere i år har LOs Kulturfond og NAV støttet et pilotprosjekt med kr 136 000,-, der Næs Jernverksmuseum prøvde ut digitaliserings- verktøy og -prosessen. Prosjektet Dust to digital er toårig og har et samlet budsjett på om lag 2 millioner kroner.

Forventede resultater

Prosjektets mål er å digitalisere, indeksere og publisere viktige deler av jernverksarkivene fra Agder på Digitalarkivet. Hele 27,4 hyllemeter (hm) privatarkiv fra de tre viktigste jernverkene i Agder (Baaseland/Næs 14 hm, Egeland 9 hm, Froland 4,4 hm) skal ut av arkivboksene og inn på nettet.

Arbeidet vil ta om lag 24 måneder. Vi regner med at mer enn 100 000 sider med privatarkivmateriale vil være fritt tilgjengelig på Digitalarkivet når prosjektet avsluttes. Publiseringen vil skje fortløpende mens materialet digitaliseres, fortrinnsvis når et arkivstykke er skannet. Materialet vil da også være indeksert på en grunnleggende måte. Når det gjelder finindekseringen, har vi per i dag ingen erfaringer med tidsbruken, slik at vi ikke kan gi noen prognose.

Pilotprosjekt

Stiftelsen Næs Jernverksmuseum gjennomførte i 2021 et pilotprosjekt som ble finansiert med egne midler og ekstern støtte fra NAV og LO, totalt kr 136 000,-. I dette prosjektet ble materiale av samme type som vi skal arbeide med de neste to årene, digitalisert og publisert på Digitalarkivet.

Materialet besto for det meste av store, tunge protokoller, og derfor tok arbeidet noe mer tid enn man ut fra omfanget skulle tro. Protokollene ble avfotografert på Næs Jernverksmuseets protokollskanner i perioden 22. mars til 26.mai, og det ble digitalisert 40 protokoller eller 2,35 hyllemeter arkivmateriale. Hvert av protokollene hadde mellom 140 og 1.000 sider, og til sammen var 10 760 sider fra verksbøkene publisert på Digitalarkivet da pilotprosjektet ble avsluttet. Les mer om museets materiale på Digitalarkivet her.

Lars Tore Vintermyr i arbeid med protokollskanneren på Næs Jernverksmuseum.

Hvorfor digitalisere jernverksarkivene?

Agder er historisk et viktig industri- og arbeiderfylke. Prosjektet har som målsetting å digitalisere og tilgjengeliggjøre arkivmateriale om arbeidere og arbeidersamfunn ved de tre mest langvarige og vellykkede jernverkene i regionen: Baaseland/Næs Jernverk, Egelands Jernverk og Frolands verk.

Jernverkene var lokale, regionale og nasjonale hjørnesteinsbedrifter. Arbeiderne ved verkene produserte gjennom nesten 300 år internasjonalt konkurransedyktige jern- og stålprodukter, først og fremst jernovner, redskaper, husgeråd og halvfabrikater, men også kuler, kanoner og annet krigsmateriell. Jernverkene representerte den mest avanserte prosessteknologien i tidlig moderne tid, og er blant de største industrielle arbeidsplassene i Agder gjennom tidene. Til sammen sysselsatte jernverkene omtrent 300 mennesker i annen halvdel av 1800-tallet.

Arbeiderhusholdningene rundt verket utgjorde særpregete arbeidersamfunn på til sammen minst 2000 mennesker. Noen kom, og noen gikk, og over fem til seks generasjoner ble de 2000 til minst 10 000 personer. Legger man til bønder, husmenn og skogsarbeidere, som hogde sette- og fyringsved, lagde trekull og kjørte den til verket, vokser arbeidersamfunnene til minst 20 000 mennesker over flere generasjoner.

Mange av personene, som blir synlige ved hjelp av dette prosjektet, var migranter. Jernverkene representerte datidas mest avanserte form for høyteknologi, og norske entreprenører var avhengige av utenlandsk kompetanse for å kunne bygge og drive verkene. Det er innhold om disse «vanlige menneskene» (E. Bull d.y.) prosjektet ønsker å digitalisere og tilgjengeliggjøre på Digitalarkivet.

Jernverksarkivene fra 1700- og 1800-tallet er til nå en underrepresentert samfunnssektor på Digitalarkivet, og digitaliseringen gjelder det mest etterspurte materiale fra jernverksarkivene, nemlig produksjons-, konsumpsjons- og lønnsjournaler, og dessuten kopibøker og annet regnskapsmateriale.

For arkivene fra Egeland og Froland utgjør denne typen materiale om lag 90 prosent av alt bevart arkivmateriale, og av den grunn ønsker vi å digitalisere arkivene i sin helhet, slik at mest mulig informasjon vil være tilgjengelig. Fra arkivet etter Baaseland/Næs jernverk ønsker vi å digitalisere bare et utvalg av det bevarte materiale, nærmere bestemt det som er sammenlignbart med materialet fra de to andre jernverksarkivene.

Digitaliseringsprosjektet vil legge til rette for mer effektiv formidling og forskning og vil komme mange til gode og i og med at materialet er det mest etterspurte fra jernverksarkivene, nemlig produksjons-, konsumpsjons- og lønnsjournaler, og dessuten kopibøker og annet regnskapsmateriale.

Materialet etterspørres stadig av etterkommere etter arbeiderne på de tre jernverkene fordi det gir informasjon om enkeltpersoner som slektsforskere kan sammenligne med annet materiale, blant annet folketellingene. (Slektsforskere er Digitalarkivets største brukergruppe.) Materialet vil også kunne brukes i formidlingsopplegg i museene.

Søk i arkivene på Næs Jernverksmuseum. F.v. Kristoffer Vadum og Håkon Haugland fra KUBEN/AAma.

Vi opplever en økende etterspørsel fra jernverksforskere regionalt og nasjonalt. Disse vil få et givende og enestående kildegrunnlag for å studere arbeider- og bondesamfunnet i det østlige Agder. Helt konkret vil prosjektet gjøre det mulig å forske på utvikling av lønninger, arbeidstid, arbeidsforhold, innkjøp av mat og andre varer for hver enkelthusstand.

Sammen med annet digitalisert materiale, som folketellinger, kirkebøker, skifter og rettergangsmateriale, vil det være mulig å rekonstruere hele mikrokosmoset av individuelle forhold, familier og relasjoner som dette arbeidersamfunnet var, med utvikling av levetid, kosthold, velstand og annet som variabler.

Prosjektets deltakere

Prosjektet Dust to Digital ledes av Næs Jernverksmuseum ved prosjektleder Frank Meyer. Aust-Agder museum og arkiv er samarbeidspartner.

Næs Jernverksmuseum er i kontakt med Slekt og Data Vest-Agder, som vil stille med frivillige på indekseringsdugnader for å registrere navn og andre nøkkelopplysninger på individnivå. På denne måten vil navngitte arbeidere ved Næs Jernverk bli søkbare. Foreningen Slekt og Data har etablert en modell for denne typen arbeidsmøter, og tilbyr for øvrig også kurs i gotisk håndskrift for dem som har lyst til å lære seg dette.

Arkivmaterialet etter Frolands verk og deler av arkivet etter Egelands Jernverk oppbevares i AAmas arkiver. Deler av materialet etter Egelands Jernverk og arkivet etter Baaseland/Næs Jernverk oppbevares i NJMs arkiver.