Julegave fra Arkivverket!
Like før jul fikk Næs Jernverksmuseum (NJM) og Aust-Agder museum og arkiv (AAma) en hyggelig julegave fra Arkivverket. Det dreier seg om kr 605.000,- til sluttføring av det store digitaliseringsprosjektet “Dust to Digital. Digitalisering og digital tilgjengeliggjøring av jernverksarkivene på Agder”.
I løpet av 2023 vil museene ha digitalisert alle historiske dokumenter fra Frolands jernverk og Egelands jernverk, og dessuten viktige deler av Næs jernverks arkiv. På denne måten vil mer enn 150000 sider med historiske dokumenter være fritt og gratis tilgjengelig for slektsforskere og lokalhistorikere, forskere og studenter ved museer og universiteter.
Prosjektet fikk i fjor tildelt kr 400.000,- fra Arkivverkets utviklingsmidler for arkivsektoren, og året før støttet LOs Kulturfond og NAV et pilotprosjekt med kr 136.000,-. Sammen med egeninnsats fra Næs Jernverksmuseum og Aust-Agder museum og arkiv har prosjektet et budsjett på om lag 2 millioner kroner.
Les mer om prosjektet under bildet.
Digitalisert materiale legges fortløpende ut her.
De gamle jernverkene på Agder.
Forventede resultater
Prosjektets mål er å digitalisere, indeksere og publisere viktige deler av jernverksarkivene fra Agder på Digitalarkivet. Hele 27,4 hyllemeter (hm) privatarkiv fra de tre viktigste jernverkene i Agder (Baaseland/Næs 14 hm, Egeland 9 hm, Froland 4,4 hm) skal ut av arkivboksene og inn på nettet.
Publiseringen vil skje fortløpende mens materialet digitaliseres, fortrinnsvis når et arkivstykke er skannet.
Lars Tore Vintermyr i arbeid med protokollskanneren på Næs Jernverksmuseum.
Hvorfor digitalisere jernverksarkivene?
Agder er historisk et viktig industri- og arbeiderfylke. Prosjektet har som målsetting å digitalisere og tilgjengeliggjøre arkivmateriale om arbeidere og arbeidersamfunn ved de tre mest langvarige og vellykkede jernverkene i regionen: Baaseland/Næs Jernverk, Egelands Jernverk og Frolands verk.
Jernverkene var lokale, regionale og nasjonale hjørnesteinsbedrifter. Arbeiderne ved verkene produserte, gjennom nesten 300 år, internasjonalt konkurransedyktige jern- og stålprodukter, først og fremst jernovner, redskaper, husgeråd og halvfabrikater, men også kuler, kanoner og annet krigsmateriell. Jernverkene representerte den mest avanserte prosessteknologien i tidlig moderne tid, og er blant de største arbeidsplassene i Agder gjennom tidene. Til sammen sysselsatte jernverkene omtrent 300 mennesker i annen halvdel av 1800-tallet.
Arbeiderhusholdningene rundt et verk utgjorde særpregete arbeidersamfunn på minst 2000 mennesker. Noen kom, og noen gikk, og over fem til seks generasjoner ble de 2000 til minst 10000 personer. Legger man til bønder, husmenn og skogsarbeidere, som hogde sette- og fyringsved, lagde trekull og kjørte det til verket, vokser arbeidersamfunnene til minst 20000 mennesker over flere generasjoner.
Mange av personene som blir synlige ved hjelp av dette prosjektet, var migranter. Jernverkene representerte datidas mest avanserte form for høyteknologi, og norske entreprenører var avhengige av utenlandsk kompetanse for å kunne bygge og drive verkene. Det er innhold om disse «vanlige menneskene» (E. Bull d.y.) prosjektet ønsker å digitalisere og tilgjengeliggjøre på Digitalarkivet.
Jernverkene fra 1700- og 1800-tallet er til nå en underrepresentert samfunnssektor på Digitalarkivet, og digitaliseringen gjelder det mest etterspurte materiale fra jernverksarkivene, nemlig produksjons-, konsumpsjons- og lønnsjournaler, og dessuten kopibøker og annet regnskapsmateriale.
Skanning av store kart på Kuben ved Stephan Fiedler.
For arkivene fra Egeland og Froland utgjør denne typen materiale om lag 90 prosent av alt bevart arkivmateriale, og av den grunn ønsker vi å digitalisere arkivene i sin helhet, slik at mest mulig informasjon vil være tilgjengelig. Fra arkivet etter Baaseland/Næs jernverk ønsker vi å digitalisere bare et utvalg av det bevarte materialet, nærmere bestemt det som er sammenlignbart med materialet fra de to andre jernverksarkivene.
Digitaliseringsprosjektet legger til rette for mer effektiv formidling og forskning og vil komme mange til gode i og med at materialet er det mest etterspurte fra jernverksarkivene.
Materialet etterspørres stadig av etterkommere etter arbeiderne på de tre jernverkene fordi det gir informasjon om enkeltpersoner som slektsforskere kan sammenligne med annet materiale, blant annet folketellingene. (Slektsforskere er Digitalarkivets største brukergruppe.) Materialet vil også kunne brukes i formidlingsopplegg i museene.
Søk i arkivene på Næs Jernverksmuseum. Kristoffer Vadum (t.v.) og Håkon Haugland fra KUBEN/AAma.
Vi opplever en økende etterspørsel fra jernverksforskere regionalt og nasjonalt. Disse vil få et givende og enestående kildegrunnlag for å studere arbeider- og bondesamfunnet i det østlige Agder. Helt konkret vil prosjektet gjøre det mulig å forske på utvikling av lønninger, arbeidstid, arbeidsforhold, innkjøp av mat og andre varer for hver enkelthusstand.
Sammen med annet digitalisert materiale, som folketellinger, kirkebøker, skifter og rettergangsmateriale, vil det være mulig å rekonstruere hele mikrokosmoset av individuelle forhold, familier og relasjoner som dette arbeidersamfunnet var, med utvikling av levetid, kosthold, velstand og annet som variabler.
Prosjektets deltakere
Prosjektet Dust to Digital ledes av Næs Jernverksmuseum ved prosjektleder Frank Meyer. Aust-Agder museum og arkiv er samarbeidspartner.
Næs Jernverksmuseum er i kontakt med Slekt og Data Vest-Agder, som vil stille med frivillige på indekseringsdugnader for å registrere navn og andre nøkkelopplysninger på individnivå. På denne måten vil navngitte arbeidere ved Næs Jernverk bli søkbare. Foreningen Slekt og Data har etablert en modell for denne typen arbeidsmøter, og tilbyr for øvrig også kurs i gotisk håndskrift for dem som har lyst til å lære seg dette.
Fra Næs Jernverksmuseums arkiv. Foto: Næs Jernverksmuseum.
Arkivmaterialet etter Frolands verk og deler av arkivet etter Egelands Jernverk oppbevares i AAmas arkiver. Deler av materialet etter Egelands Jernverk og arkivet etter Baaseland/Næs Jernverk oppbevares i NJMs arkiver.
Kontaktperson
Frank Meyer, Stiftelsen Næs Jernverksmuseum
Epost: frank.meyer@jernverksmuseet.no
Telefon: 93013691