Nytt nummer av Fortuna er kommet!
Vi er glade for å kunne presentere siste nummer av tidsskriftet Fortuna!
Hva inneholder Fortuna nr. 8?
Åtte interessante artikler med illustrasjoner og fotografier, som spenner over mange temaer, forteller om de gamle norske jernverkene. Det er særlig to emner som går igjen i flere av artiklene: vandring til eller mellom jernverkene og opplæring av smeder og andre håndverkere.
Kompetansebygging og flytting mellom jernverkene
Kompetansen var i hodene og hendene på jernverksfolket. Ville en bygge et nytt jernverk, var jernverkseieren nødt til å hente denne kompetansen til verket. Ingeborg Fløystad undersøker hvordan denne regionale og internasjonale tilflyttingen foregikk. Eksemplet hennes er Baaseland jernverk tidlig på 1700-tallet.
Også etter at et jernverk var etablert, vandret arbeiderne mellom verkene. Anita Wiklund Norli, som har studert arbeiderne ved Fritzøe i Larvik, påpeker at vandringen hørte med til utdanningsløpet til de best kvalifiserte jernverksarbeiderne. På vandringen fra verk til verk tok de med seg kunnskaper fra jerntilvirkningen.
Arbeiderne bar med seg kompetansen videre når jernverk ble lagt ned. Dette understreker Karl Ragnar Gjertsen i artikkelen sin om Havstad jernstøperi ved Arendal. Da jernverkene ble nedlagt i tur og orden, strømmet jernverksarbeidere til støperiene som blomstret opp på samme tid.
Frank Meyer tar for seg en helt annen type kompetansebygging, nemlig hvordan arbeiderne lærte å stå sammen i kampen for egne rettigheter og en anstendig lønn. Utgangspunktet er en forhørsprotokoll fra Næs jernverk der en kan se arbeidernes trinnvise læring mot at samhold gir styrke.
Bjørn Ivar Berg beskriver hvordan bergverksdriften (uansett hvilket mineral det gjaldt) økte etterspørselen etter jern, og at smedkompetansen var noe ethvert bergverk hadde behov for. Jern var rett og slett uerstattelig som metall for verktøy og konstruksjonsmateriale, og smedene visste hvordan man kunne tilvirke jern av riktig kvalitet.
Andre artikler
Ellers byr vi på variert og underholdene stoff utenom emnene vandring og kompetanse. Geir Thomas Risåsen skriver om hvordan den romantiske landskapsparken kom til Norge; Arild Stubhaug om den franske prinsen Jerôme Napoleons besøk på Næs jernverk i 1856; og Helle Urfjell Lofstad om videreutviklingen av besøksgruva, Solberg gruve, ved Næs Jernverksmuseum.
-
Geir Thomas Risåsen, Lunden på Næs Jernverk – Landskapsstilens romantiske nedslag i Norge
Arild Stubhaug, De har forrådd mig – dette er ubehagelig!» Prins Jerôme Napoleon besøker Arendal og Næs jernverk, august 1856
Karl Ragnar Gjertsen, Havstad jernstøberi. En bedrift i støpejernets tidsalder
Ingeborg Fløystad, Innvandrere og tilflyttere ved et jernverk tidlig på 1700-tallet. Eksempel: Båseland jernverk
Frank Meyer, Sosial uro og konflikt på Næs jernverk 1782–1823
Anita Wiklund Norli, «Mand vælger den mand synes best at blive tient med». Fagopplæring og rekruttering ved Fritzøe jernverk på 1700-tallet
Bjørn Ivar Berg, Bruk av jern ved bergverk – bergsmeder og bergsmier
Helle Urfjell Lofstad, Solberg gruve – En utvidet opplevelse
Hvordan får jeg kjøpt den nye boken?
Fortuna nr. 8 er i salg fra 7. desember.
Du kan bestille boken gjennom skjemaet under.
Du kan kjøpe boken på kontoret vårt i Nesverkveien 240 på Nes Verk. Se mer informasjon her.
Fortuna vil bli solgt hos bokhandlere i Tvedestrand og Arendal.
Abonnenter får boken tilsendt i posten.
Hvor mye koster Fortuna nr. 8?
Kr. 200,- ved kjøp på Næs Jernverksmuseum eller i bokhandel
Kr. 275,- inkl. porto ved kjøp på nettet (fyll ut skjemaet under) og for abonnenter
Hele tidsskriftserien Fortuna selges til reduserte priser i førjulstiden!
Nr. 2 til nr. 6 kr. 90,-/bok
Nr. 7 kr. 140,-/bok (30 % rabatt)
Tilbudspakke (nr. 2 til nr. 7) kr. 540,-
Porto kommer i tillegg.
Bestill Fortuna nr. 8 her
Fortuna er tidsskriftet for historie, teknologi og kultur knyttet til de gamle norske jernverkene. Innholdet har stor geografisk og tematisk spredning. Fortuna er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal.
Kontaktperson: Redaktør Frank Meyer
Innhold i Fortuna nr. 8 (2023)
Populærvitenskapelige artikler
Geir Thomas Risåsen: Lunden på Næs Jernverk – Landskapsstilens romantiske nedslag i Norge
Arild Stubhaug: «De har forrådd mig – dette er ubehagelig!» Prins Jerôme Napoleon besøker Arendal og Næs jernverk, august 1856
Karl Ragnar Gjertsen: Havstad jernstøberi. En bedrift i støpejernets tidsalder
Ingeborg Fløystad: Innvandrere og tilflyttere ved et jernverk tidlig på 1700-tallet. Eksempel: Båseland jernverk
Vitenskapelige artikler
Frank Meyer: Sosial uro og konflikt på Næs jernverk 1782-1823
Anita Wiklund Norli: «Mand vælger den mand synes best at blive tient med». Fagopplæring og rekruttering ved Fritzøe jernverk på 1700-tallet
Bjørn Ivar Berg: Bruk av jern ved bergverk – bergsmeder og bergsmier
Nytt fra Næs Jernverksmuseum
Helle Urfjell Lofstad: Solberg gruve – en utvidet opplevelse