På Næs Jernverksmuseum har vi et stort prosjekt på gang: En av de gamle vannhjulsdrevne stangjernshamrene settes i stand! Målet er å gi våre besøkende en helt unik og fascinerende opplevelse av å se hvordan vannet driver vannhjulet som igjen setter i gang den digre gamle hammeren. Hvitglødende jern skal smis og vise smedens arbeid i jernverkstiden.

Stangjernshammer på Næs Jernverksmuseum.

Store og grunnleggende investeringer er allerede fullført. Hammerdammen ble gjenreist i 2004 og tre hammere med akslinger er restaurert. Det er imidlertid flere oppgaver som står igjen: gjenoppbygging av vannrenne fra dammen og til hammerbygningen, utbedring av vannhjul, bolverk og steinmurer, samt etablering av moderne induksjonsesse.

I og med at dette er antikvariske gjenstander og bygningsmasse, har samarbeid med Riksantikvaren og bygningsvernavdelingen i Agder fylkeskommune vært avgjørende. De nødvendige undersøkelser er gjort og tillatelser gitt, og arbeidet følges opp av myndighetene. Det praktiske arbeidet ved dette prosjektet er godt i gang: steinmurer er restaurert, bolverk og vannhjul er utbedret og vannrennen er under bygging. Tømrerarbeidet gjøres i samarbeid med firmaet Bøylestad og Moen A/S. De har tidligere utført enkelte istandsettingstiltak på hamrene og akslinger.

Andre stangjernshammere i drift

Det er ikke mange hammere fra jernverkstiden igjen i Europa som fortsatt slår. Vi finner Frohnauer Hammer i Sachsen (Sør-Tyskland). Den ble fredet allerede i 1907 og står i dag på UNESCOs verdensarvliste. I Sverige er det bevart enkelte hammere, og et par av dem er satt i drift.

Stangjernshammeren på Næs Jernverksmuseum er eldre enn både den tyske og de svenske hamrene og vil bli den eneste i sitt slag i drift som vi kjenner til.

Kort historikk

De første hamrene på Nes ble etablert allerede i 1665 som en del av Båseland verk. Denne teknologien var i daglig bruk til en stor flom ødela inntaksdammen i Storelva høsten 1959. Hammerbygningen kollapset under snøvinteren i 1966. Bygg og hammere ble gjenreist få år senere. I 1967 ble hamrene fredet som en del av Norges teknisk-industrielle kulturminner.

Oppmålinger og rekonstruksjon

I årene 1948 til 1957 foretok Gunnar Thuesen fra Norsk Teknisk Museum en rekke undersøkelser og oppmålinger av maskiner og bygninger på Nes Verk. Tegningene baserte seg delvis på oppmålinger og delvis på rekonstruksjoner ut fra spor i bakken, gamle fotografier og muntlig overlevering fra personer med egne erfaringer. Tegningene viser utsnitt av hammerbygningen og hvordan denne så ut i 1885 og, for en stor del, i 1959.

«Fasade mot syd» viser tydelig hvordan bolverk og støtter var bygget opp. Tegning Gunnar Thuesen.

De utvendige fundamentene og støtten til «bakstenderen» er funnet fram. De er av natursteinsblokker og står fortsatt ganske intakte. Det meste av treverket (bolverket) har forsvunnet og er derfor bygd opp igjen.

Gaver til hammerprosjektet

Hammerprosjektet har et budsjett på nærmere fire millioner kroner. Pengene er hentet fra gaver og tilskudd. Agder fylkeskommune er største bidragsyter til prosjektet. Sparebanken Sør har også bidratt med rause gaver, noe som utløste midler fra Kulturdepartementets gaveforsterkningsordning, og Tvedestrand kommune har bevilget penger til prosjektet.

Vi takker både økonomiske bidragsytere og faglige samarbeidspartnere som har gjort dette store prosjektet mulig. Prosjektet er med på å løfte opplevelsen av jernverket for publikum, levendegjøre smedfaget og å oppfylle museets hovedansvarsområde når det gjelder forvaltning og utvikling av museumsanlegget.