Masterstipend til student fra Tvedestrand!
Masterstipend for studier i Egelands Jernverks historie
Næs Jernverksmuseum har i år utlyst et masterstipend for studier i Egelands Jernverks historie. For museet er det en glede å kunne informere om at stipendet er tildelt Anders Kløverfeldt Gliddi fra Tvedestrand.
Stipendet, på kr 25 000,-, er finansiert av Agder Sparebank og Helge Dalen. Formålet med stipendet er å få mer kunnskap, og kvalitetssikre eksisterende kunnskap om Egelands Jernverk og jernverkssamfunnet.
Anders K. Gliddi er lektorstudent ved Universitetet i Agder, og fra høstsemesteret 2022 er han i gang med en masteroppgave i historie.
Målet med masteroppgaven er å rekonstruere Egelands Jernverks salgsnettverk i 1870-åra. Gliddi er spesielt ute etter å kartlegge jernverkets internasjonale forbindelser og vise hvordan industrialiseringen i utlandet påvirket Egelands Jernverk. Er det f.eks. mulig å studere utviklingen av jernverkets produkter og samtidig se hvilke markeder som etterspurte dem? Til dette arbeidet vil Gliddi ha stor nytte av at arkivet etter Egelands Jernverk som nå digitaliseres ved Næs Jernverksmuseum.
Masteroppgaven skal leveres ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. Veileder er førsteamanuensis Trond Bjerkås. Kontaktperson ved Næs Jernverksmuseum er historiker Frank Meyer (frank.meyer@jernverksmuseum.no, mobil 93013691
Forvalterboligen på Egelands Verk ca. 1840. Foto: Peter Berntsen Melaas/KUBEN - AAma.
Fremst blant like - kort historikk
Egelands Jernverk fikk privilegier i 1706 og ble kjøpt opp av Nes jernverk i 1853. Fram til 1884, da den sammenslåtte bedriften gikk konkurs, ble verkene drevet i tospann. På 1800-tallet ble Egelands Jernverk en pioner innen framstilling av smijern, noe som var utgangspunkt for produksjon av stål. Driften på Egeland var da basert på trekull av høy kvalitet, ren malm fra Arendalsfeltet og Lancashire-metoden. Takket være opplæring av eieren på Egeland og «headhunting» av engelske smeder, fikk verket i en periode et teknologisk forsprang blant de norske jernverkene.
Forskningsbehov rundt Egeland jernverk
Sjøl om vi ikke står helt på bar bakke når det gjelder kunnskap om Egelands Jernverk, er det fortsatt stort behov for mer forskning. Det fins litteratur om jernverket, men det er relativt få bøker og artikler, og det er lite vitenskapelig litteratur – særlig sett i forhold til verkets betydning for menneskene i Aust-Agder.
Jonas Hanssens bok om Egelands jernverk fra 1903 er et oppdragsarbeid, skrevet i et arbeidsgiverperspektiv og preget av datidas spørsmål og emnevalg.[1] Andreas Vevstads jubileumsbok av 2008 er nokså episodisk og oppfyller ikke kravene vi stiller til en faghistorisk framstilling i dag.[2] Ellers har historikeren Kjell Olav Masdalen transkribert og utgitt en viktig kilde, Andreas Hofgaards skildring av jernverket i 1779.[3] Den som har bidratt mest med å bringe fram ny, kildebasert kunnskap om og sette produksjonen på Egelands Jernverk på 1800-tallet i sitt rette lys, er Gunnar Molden.[4] Ellers kan det også nevnes Gustav Sætras artikkel om jernverkenes betydning for kjøpstadsutviklingen i Agder og relevante avsnitt av agderhistorien.[5]
Arkivene etter verket
Bygningene etter jernverket ligger i dag i Gjerstad kommune i det østlige Agder. Arkivene etter jernverket kan studeres på Aust-Agder museum og arkiv i Arendal og Næs Jernverksmuseum i Tvedestrand. Dessuten har Gjerstad historielag bygd opp en samling med relevant lokalhistorisk materiale. Det er planer om at arkivmaterialet på Aust-Agder museum og arkiv og Næs Jernverksmuseum skal digitaliseres i løpet av 2023 og legges ut på www.digitalarkivet.no.
[1] Jonas Hanssen, Egelands Jernverk paa grundlag af verkets arkiv. Med tittelbillede og facsimiler af navne og bomærker. Porsgrund: Brødr. Dyrings Bogtrykkeri, 1903.
[2] Andreas Vevstad, Egelands Jernverk – jernverket i skogbygda. Gjerstad: Gjerstad historielag, 2008.
[3] Kjell Olav Masdalen, Egeland Jernverk 1779, Årsskrift 1994, Søndeled og Risør historielag, s. 84-95.
[4] Gunnar Molden, Til England med ståljern – i anledning Egelands Verks 300‐ årsjubileum. Fortuna 3, 2007: 136-142.
[5] Gustav Sætra, Kjøpstad mot jernverk. Kamp om Aust-Agders markeder og ressurser i foreningstida, i Hans Try (red.), Jernverk på Agder. En artikkelsamling. Kristiansand: Agder distriktshøgskole 1986: 115-138. Victor Norman, En liten åpen by. 1500-1873. Bd. 1 i Risørs historie, Oslo: Capellen Damm, 2021. Ingeborg Fløystad, Jernverkene i Nedenes amt. Produksjonen på 1700-tallet. Heimen. Lokalhistorisk tidsskrift 37, 2, 2000: 95–110. Ingeborg Fløystad, Bønder, byvekst og borgarar 1641-1723. Bd. 1 i Agders historie bd., Bergen: Agder historielag, 2007. Bjørn Slettan, Ansikt mot sjøen, grunnfeste i jorda 1840-1920. Bd. 5 i Agders historie, Kristiansand: Agders historielag, 1998: For lokalhistorisk litteratur se Vevstad 2008: 215.
La deg inspirere til forskningstemaer her.
(Kildetilfanget vil selvfølgelig være avgjørende for emnevalget.)